Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senrenessanse og barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
264 Senrenessanse og barokk.
turen. Men dramaet er først og fremst teaterforestilling, det må
regne med folket som sitt publikum og det er uten litterære
pretensjoner. Dets diktere kommer til å stå i opposisjon mot de nye
stilretninger og det fantastiske ridder- og hyrdevesen. Men allikevel
er dramaet vokset frem ved disse bevegelser. Den nye sans for
ordets kunst lærer det å svinge sin tale op, så den gir fullformede
uttrykk for lidenskapen hos dramaets helter, og den lærer det den
finhet og ynde som gir dets scener den poetiske stemning. Men dramaet
er folkets kunst og det arter sig forskjellig i England og i Spania.
Spania hadde i middelalderen levet sitt eget liv; skritt for skritt
hadde spanierne fordrevet araberne, deres siste by Granada falt først
1492. Så hadde spanierne levet i korstog mot hedningene i sitt eget
land hele middelalderen igjennem. Kampen hadde skapt en rik
folkediktning, som samlet sig om helten Cid. Det er sanger om
krigs-mot, om kongetroskap og kamp for Gud mot hedningene. Men
også sangen om mannen som kjenner sitt eget verd. Det er en
trossig idealisme som trer frem. Slik blev spaniernes karakter preget
under disse religiøse kamper. Streng katolsk, stolt og uforsonlig,
hård og eventyrlysten stod denne korstogshelt. Og fra sine
mçt-standere araberne lærte han statelighet i optreden og dulgthet i vesen.
Så trådte da med Ferdinand den katolske og Karl den femte
Spania inn som verdensmakt, erobret Syditalia, blev herskende i
Nederlandene og fikk en ny verdensdel til skueplass for sine
eventyrlige bedrifter. Det var den store katolske makt som trådte frem,
Spania blev Jesuiterordenens og inkvisisjonens land. Dets hærer
hadde den strenge krigsdisiplin, dets soldater var grusomme og tapre,
dets førere ubønnhørlige, dets diplomater slu og forsiktige. Noget
mørkt og fjernt lå over disse skarer.
Og nu — ved 1500 — gjør Spania sin første innsats i
verdenslitteraturen. Den spanske Amadis-roman går sin seiersgang
gjennem Europas land. Det er en gjenoplivelse av de gamle
Arthur-romaner, Amadis fra Gaula (o: Wales) heter helten og det viser
hvorfra genren stammer. Men romanen biir lagt i tid langt tilbake
før kong Arthur og hans riddere av det runde bord. Kampens
eventyr får ny glans, elskoven biir mere høitidelig, enn mere smektende.
Amadis’ og prinsessen Orianas elskovshistorie går gjennem alle
stadier. Kjærligheten kommer ved første blikk, de veksler sakte
ærbødige ord gjennem hennes vindu, han frir henne fra trollmannen,
de tilhører hverandre, men har høitidelig vekslet ekteskapsløfte. Der
er sjalusi og bitterhet, han trekker sig tilbake til en eremitt. Og han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
