Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senrenessanse og barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
270
Senrenessanse og barokk.
han med sitt følge inn i byen — det er kanskje den mest sublime
scene i boken. — Han vet også at de vandrende riddere står
utenfor samfundet. Når han får høre at han visstnok har voldt ulykker
ved å befri galeislavene, svarer han at de vandrende riddere skal
befri fanger, men de har ingenting med å undersøke hvorfor de er
blitt fanger. Og når verten forlanger betaling får han høre at det
aldri er fortalt at en vandrende ridder gir betaling for sin forpleining.
Ved Don Quixotes side står Sancho Panza, den tykke bonde
med sin solide bondeforstand. Han ser verden slik som den er, og
mot alle Don Quixotes illusjoner setter han op den nøkterne
virkelighet. Han spiller narrens rolle i dette store ridderstykke; der er
helten en narr og narren er den sunde fornuft. Men han følger med
i alt, han har tjenerens troskap. Og han har sin illusjon, han spiller
lotteri i ridderverdenens romantikk, den har det store lodd gjemt;
når det kommer til ende, vet Sancho at han skal få sitt grevskap.
Så biir alle riddereventyr for ham en mere eller mindre solid
spekulasjon; det er den plumpe nøkterhets romantikk. Og således kan
Sancho være med på alle Don Quixotiske fantasier og dog vedbli å
være den tykke bonde som han er.
Så gjennemtrenger da de to verdener stadig hverandre,
virkeligheten forvandles til riddereventyr og eventyret biir til latterlighet og
ender med at ridderen biir mørbanket. Men likeså visst som vi
beveger oss i den spanske virkelighet, mellem gjætehyrder og
esel-drivere og galeislaver, vertshus med deres folk, — likeså visst
oplever vi i fantasien kamp med riddere og med jetter og
eventyr med skjønne prinsesser. Den første del hvor dikteren med
kunst har innflettet en kjærlighetsintrige med andre personer, holder
oss stadig i vippe mellem de to verdener. I den andre del er løierne
mere bevisst arrangert, og der har Cervantes til slutt sørget for å
omvende sin Don Quixote. Men det er på dødsleiet; når Don
Quixote vender tilbake til virkeligheten, er han ferdig med livet.
Romanen hadde allerede før påtatt sig den opgave å preke moral.
Romanens handling blev bare en anledning til å utvikle de
grunnsetninger forfatteren kjempet for, hvert avsnitt blev et moralkursus.
Slik var det i Guevaras „Fyrsteur“. Men vel så meget som moralen,
fikk stilen i den betydning. Den rundet sig i latinske perioder. Den
hadde fylde i uttrykk, den brukte to og flere ord for den samme
tanke. Den delte meningen op i ledd, hvert ledd var et anskuelig
eksempel. Den fanget fantasien ved lignelser, hentet fra naturlæren,
den virkelige og den fabelaktige. Den satte motsetningene op mot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
