Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senrenessanse og barokk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sp enser s ideal og hans kunst.
277
Ridderen av det Røde kors.
Fra utgaven 1598 av „The Faerie Queen*.
— Byron efterligner den i Childe Harold. Den har sin tunge,
statelige gang, sin kunstige rimslynging, den gir det hele noget løftet og
høitidelig, det hele synes fjernt, vi rører oss i en poesiens verden,
som ligger høit over hverdagen. Og Spensers stil med de
vektige gammeldagse ord og med de nye sære ord, stemt sammen i
musikalsk samvirkning, har
et åndig preg, den får
det hele til å sveve
forbi som et syn, der tar
skikkelse et flyktig
øie-blikk, men hvis vesen
ligger over våre sansers
rekkevidde.
Lang og trettende
kan denne diktning
synes oss med sine
abstrakte ideale
skikkelser, sine stadig nye
eventyr og sine
skiftende verdener. Men
den har en urokkelig
dikterisk holdning og et
høit poetisk mål, den
har gitt sin samtid den
poetiske tolkning av dens
ideal og dens åndelige
verd. Den svever over
skyene, den søker
tilbake til fortiden, men
dens tro er troen på det
beste i dens egen samtid.
Men den største
diktning i tiden lå
allikevel utenfor kretsen av
ridder- og hyrderomantikk og utenfor de former som de hadde
fått. Det var dramaet som fikk en makt, veldigere, enn nogen
roman eller noget epos. Det hadde stått utenfor litteraturen. Og
vi må derfor først se på de beskjedne begynnelser til dramatisk
kunst som viser sig op igjennem middelalderen før vi betrakter det
i sin blomst, som det skyter i denne tid i England og i Spania.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
