Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Shakespeare
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De første mesterverker.
305
Garrick som Rikard den tredje. Stikk av Hogarth (1697—1764).
Garrick forbauset sitt publikum ved à renonsere på den vanlige retorikk og isteden
gi rollen den mest mulig naturlige utførelse. Senere skuespillere har været sterk
påvirket av Garricks opfatning. Den drakt han bærer er fantasirik, men tilstreber
ikke historisk korrekthet.
feider. Den gjør i ett nu den unge pike til moden kvinne. Hun
ordner med den hemmelige vielse, hun tar sovedrikken for à undgå
det annet giftermål. Vi ser kjærlighetens våknen, dens svermeri,
dens beilen, brudenattens salighet, hvorfra den forviste må fly,
adskillelsens smerte. Vi ser kjærligheten gå i døden. Og om den er
der en romantisk-sydlandsk luftkrets: maskeballets lystighet, broder
Lorenzos celle, kamp ved lys dag på tross av loven, måneskinn og
morgenrøde. Elskoven gir allting feber, handlingen går i jag, og
Shakespeare selv har skapt denne hast. Han lar det hele fullbyrdes
på nogen få dager. Det er en hymne til elskovs makt; hendelsene
er ulykkelige, men karakterene står unge, friske, adlet av sin
lidenskap, salige i sin høifølelse. Elskoven seirer i døden i sine to
unge.
„En midtsommernattsdrøm" (A Midsummer Nighfs Dream) er
skrevet til et bryllup; men kjærligheten er her et gjekkespill, en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>