Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske klassisisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
356
Den franske klassisisme.
Samtidig skildres en hel del andre kjærlighetshistorier. Men
karakteristisk for tiden er at det vesentlige ikke er fortellingen, men
tanke-utvekslingen. Man diskuterer både kjærligheten og en mengde andre
emner, og dette verdige og fint uttrykte motspill av forskjellige
følelser og opfatninger vant alle leseres hjerter. „Celadongrønt" blev
en av samtids og eftertids yndlingsfarver. — Der fulgte en rekke
romaner — søskenparret Scudéry var blandt de mest produktive —
hvor oldtidsromantikk og moderne ånd var forenet. Ugenert lot man
en Horatius Cocles fra romerrepublikkens eldste tid smekte i vers
og prosa, og skikkelsene var berømt som portretter av tidens
kory-féer. I Le Grand Cyrus (Den store Cyrus) av frøken Scudéry var
Cyrus selv den store feltherre Condé og en av heltinnene hans
søster Madame de Longueville, den ledende dame i Frondekrigene.
Man hadde ikke glemt de høie diskusjoner i fin stil, og i en roman
hadde frøken Scudéry fornøiet sitt publikum ved å gi et kart over
ømhetens land — hun var så sart i sine uttrykk at hun ikke kalte
det kjærlighet, men „ømhet" — La Carte du Tendre. Tre floder
løper mot „det farlige hav", i midten „inklinasjon", fra sidene
„aktelse" og „takknemlighet". Og hver har sin „ømhets-by“. — „Ømhet
ved inklinasjon" o. s. v. Langs hovedstrømmen finnes steder som
„Pene vers", „Billet galant" og „Billet doux" og alle egenskaper for
den ideale elsker, stadig varmere jo lenger ned i flodens løp de finnes.
Men der er sideruter som fører til ødeleggelse, over „Lunkenhet",
„Lettsinn" og „Forglemmelse" går veien til sjøen „Likegyldighet",
over „Indiskresjon", „Troløshet", „Baktalelse" og „Ondskap" til
„Fiendskapets hav". — Den abstrakte idealisme, som her får osstil
å smile, er et ekte fransk trekk. Franskmennene vil resonnere, vil
se tingene som lovmessige. Og navnlig er denne ånd fremtredende
i den franske klassisisme. De menneskelige karakterer biir for den
faste størrelser, herskende egenskaper eller almengyldige typer. Men
den sunde sans fikk overtaket over romanheltenes unatur og utsøkte
idealisme. I Ludvig XIV’s tid hånte den ledende kritiker Boileau
den i en bitende „Dialog mellem romanheltene".
Tiden hadde også en realistisk roman; det mest bekjente verk
er Scarron’s Roman Comique, som skildrer en skuespillertrupps
oplevelser i provinsen. Den er interessant som kulturhistorisk
dokument; men arten fikk ikke den betydning som den „store" roman
om idealer og følelser. Hverken den ene eller den annen art kom
til å skape noget mesterverk, som er blitt stående til vår tid. Det
skjedde først da idealismen hadde vendt sig mot sin egen tid, skildret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
