Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Puritanere og kavalerer. Klassisismen i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Komedien.
401
Satan iferd med å anta slangens skikkelse.
Se s. 398. Billede i 4de utgave (1688) av
Milton’s „Paradise Lost“.
hertugen fra Helligtrekongers
Aften, men han drar sin Viola
gjennem alt skarn der finnes.
Og dog tror Wycherley — og
han fikk samtiden til å tro det
— at han i denne kyniker hadde
skildret en hedersmann.
Det er et plumpere seiskap
enn Moliëres vi møter i disse
komedier, men
karaktertegningen er kraftig, handlingen rask,
og den saftige dialog ofte
sprudlende kvikk. Mesteren i denne
replikkunst er William
Con-greve. Hans mennesker er ofte
skabloner, men de er alle vel
skåret for tungebåndet og det regner
med vittige svar og pussigheter
fra dem alle. Litt efter litt blev
man trett av uanstendigheten, og
tonen blev noget forbedret.
Opinionen hos skikkelige folk
fordømte denne slags skuespill, og
i 1698 angrep en teolog Collier
det engelske teater for dets usedelighet; det traff sikkert og rammet
hårdt. I næste slektledd fant man på å opføre moralske skuespill.
På andre felter ser man at den nye retning virker rensende og
styrkende. Trangen til en klar, lettfattelig og rammende stil gjør
sig gjeldende i diktninger som vil virke med i dagens strid og dagens
diskusjon. For i dette slegtledd er der ustanselig virksomhet og
stadig kamp. Politikken trekker alle begavelser til sig, der er
teologiske stridigheter mellem protestanter og katoliker, som nu hever
hodet. Den politiske partimotsetning mellem Torier og Whigger
kommer frem. Og samtidig er de videnskapelige interesser levende.
Det naturvidenskapelige seiskap, det berømte Royal Society
(grunnlagt 1662) blir den store videnskapelige institusjon.
Diktningen setter sig det mål å ramme under forklædning.
Dry-den gikk her i spissen med sine poetiske partiinnlegg. Hans Absalon
og Akitofel blev en maskert skildring av kongen og hans ministre,
og de hatefulle portretter blev straks gjenkjent. Og da så Dryden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
