Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Puritanere og kavalerer. Klassisismen i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
406
P ur lianer e og kavalerer.
tankene er lånt herfra og derfra, snart synes dikteren å være deist,
snart går han endog over til å bli panteist, men så bøier han av
mot den gjengse kristendom. Det er fordi Pope, som Taine sier,
ikke tenker for å tenke, men tenker for å ha en tanke å sette i vers.
Men versene er fullkomne, Pope kan variere en tanke i det
uendelige og dog biir hver variasjon som en ny fasett i diamantens
strålespili. Det er bare det at alt er kunst og atter kunst. Og når man
har lest Popes statelige vers om menneskets storhet og ringhet, deres
alltid gjentagne motsetninger, deres verdige holdning, deres treffende
uttrykk, så må man gi Taine rett, når han sier at han uvilkårlig tenker
på Pascal og føler forskjellen mellem et menneske og en rimsmed.
Men Popes takt og statelighet forlot ham, når han førte krig mot
sine motstandere. Hans „Dunciadu (Dosmeriade) raser mot de
elendige forfattere som er hans fiender. Han skildrer deres usselhet,
deres forkommenhet, skildrer dem som tilfals for enhver, glemmer
ikke foraktelig å beskrive deres usle bolig, deres slitte klær, fører
oss gjennem stank og lurvethet, så en blir ferdig å kaste op. Det
skrives av en mann, som er hedret og feiret, forkjelet og vel ved
makt, som sitter behagelig på sitt landsted ved Twickenham, sitter i sin
grotte og skriver og lytter med lyst til vindens susen i trærnes kroner i
hans park. Pope, den noble poesis mann, var ikke nogen nobel natur.
Ikke mindre klassisk er prosaen hos de tre mestre Steele
og Addison på den ene side og Swift på den annen. Men prosaen
stod i et mere direkte forhold til publikum, forfatterne skrev
politiske flyveskrifter for partiene. Og prosaen fikk tak i
publikum, også når den ikke var politisk. Ideen til det foretagende
som bragte avgjørelsen, skrev sig fra Steele, en begavet
villstyring, som rømte fra Oxford og blev soldat, og siden levde et
stormende officersliv i London, men samtidig skrev en traktat om
„Den kristne Helt“. Han „syndet og angret", men moralsk vilde
han være. Han skrev komedier med omvendelse i siste akt og gir
derved opslaget til den „borgerlige tragedie". Det blev siden
fortsatt av Lilloe og andre. Og så fant han på å utgi en avis som
foruten dagsnytt bød på en kort liten betraktning om moralske emner.
Det var „ Tatler“ (Sladreren) som siden blev efterfulgt av det berømte
„Spectator“ (Tilskueren), Addison trådte til og hans klare,
elskverdige artikler vant alles bifall. —Joseph Addison (1672—1719) hadde
været mønsterstudent i Oxford, var blitt protegert av Dryden, hadde
reist med stipendium i Italia og skrevet en bok om sine inntrykk.
Hans dikt om Marlboroughs seier ved Blenheim hadde vakt be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
