Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VOLTAIRES OG ROUSSEAUS TIDSALDRE
I FRANKRIKES LITTERATUR
Frankrikes litteratur på 1700-tallet står i en dobbeltstilling. Den
har sin kilde i den franske klassisisme, den er besjelet av dens
ånd. Dens vesen er klarhet og esprit, dens poesi blir veltalenhet,
akkurat som retningen var på 1600-tallet. Men samtidig forbereder
den den franske revolusjon. Dens fornuft biir kritisk, dens trang
til å reformere verden og å styre verden biir stadig større. Det er
i dens ånd at revolusjonen innfører fornuftens dyrkelse. Og før
revolusjonen ser man rundt i Europa filosofer på tronen; de
innfører det „oplyste enevelde", de gjør kort prosess med gammel tro
og gammel skikk. Og deres læremestre er de franske filosofer,
Voltaire glimrer ved Fredrik II.s hoff i Potsdam, Katharina II
har forbindelse med Diderot. Den franske litteratur når langt ut
over Frankrikes grenser, aldri er den blitt beundret og efterlignet
rundt om i Europa som nu. Og i Frankrike selv får den en øket
makt, større publikum og fastere tak på sitt publikum.
Sin makt har den vunnet ved de egenskaper som den tilegnet
sig i det forrige århundre; klarhet og bestemthet i uttrykket,
kvikk-het og letthet i fremstillingen. Sin inngang fant den gjennem
salonger, hvor damer var de ledende, — der er en rekke av slike
salonger ned gjennem århundret, de eldste mere estetiske, de senere
Billede: Ferney nær Genf, hvor Voltaire bodde i over 20 år til sin død.
1 — Bing. 11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
