Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Litter atur en som samfundsmakt.
3
kunst i det skjulte, for litteraturen er stadig underkastet censur. Tvil
og kritikk smugles inn hvor man ikke søker den, og man fremsetter
sine meninger i analogier, hvor anvendelsen gjør sig selv. Det mest
slående eksempel er Voltaires tragedie „Mahomet", hvor religiøs
fanatisme og religiøs undertrykkelse er brennemerket i Muhammeds
skikkelse. Og denne deklamasjon mot fanatismen har Voltaire den
frekkhet à tilegne paven.
Mere og mere forsvinner den religiøse tro. Voltaire holder fast
på en Gud, uten egentlig å tro noget videre på ham.
Encyklopedistene er helt ut materialister, skjønt Diderot ved siden av sin
videnskapelige materialisme svelger i moralsvermeri. Men Rousseau
bringer den religiøse følelse tilbake. Rousseau betegner her — som
overalt — krisen i århundrets retning. De tidligere forfattere tror
på menneskenaturen og fornuften, — derfor vil de oplyse og
civilisere menneskene, for at de skal bli bedre og lykkeligere. Rousseau
tror på menneskenaturen, men han ser civilisasjon og kultur som en
fordervelse, han drømte om det edle naturmenneske, og han så i
fornuften en vill-ledende makt, som svekker de sunde oprinnelige
instinkter i mennesket. Hans opdragelseslære går ut på å verne den
oprinnelige menneskenatur, og i menneskets følelse ser han den rette
fører. Han er individualisten, hvor de andre sverger til sin tids
samfundsideal. Han fører nye åndsmakter inn, han bryter med
klas-sisismens nøkterhet, han fører mot revolusjonen og videre mot
romantikken. Men selv så han resultatet av sine idéer som en
menneskehetens idyll, og i den henseende tilhører han sin tid. Det
er menneskenes frigjørelse og lykke som alle disse forfattere
arbeider for.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
