Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32 Voltaires og Rousseaus tidsaldre i Frankrikes litteratur.
hennes barn, skildre stellet i et ordentlig hus på landet, arbeidet i
melkebod og i kjøkken, spinnestuen i de lange kvelder. Det er en
idyll, som tiden ikke var kjent med. Julie og Saint Preux vandrer
sammen, minnes gamle dager. Deres kjærlighet er like inderlig, men
Julie er hustru og mor. Dog stadig biir prøven hårdere, og Rousseau
har så overhugget knuten ved å la Julie omkomme ved å redde sitt
barn fra å drukne, hun dør efter et par dager av sjokket.
Hele verden var ny i denne bok, naturen var mektig, frisk,
yndig, landlivets idyll var ren, virksom, dyktig. Følelsen var veldig,
kjærligheten betagende, ekteskapet strengt, religionen en høi tvingende
makt over sinnet. Rousseau vilde ikke bare vise en ny verden, han
vilde også gjøre verden ny.
„Den nye Héloise" utkom 1761. Rousseau var i en arbeidsrus
i disse år. Næste år utgav han de to verker, hvori han viste
hvordan det nye menneske skulde dannes og det nye samfund skapes,
hans opdragelsesroman „Emil" og hans „Samfundspakten".
Emil er sønn av et rikt hus og han har en opdrager som følger
ham fra han biir født til han er blitt gift. Opdragelsen er streng,
opdrageren allmektig. Emil skal ammes av sin mor, skal herdes
som barn, skal lære å lystre, ikke ved straff, men ved ikke å bli
føiet. Opdragelsen går ut på å holde ham borte fra samfundets
innflytelse, for alt er godt som går ut fra skaperens hånd og alt
for-derves under menneskenes hender. Han skal ikke oplæres, ikke
lese; han skal opøves, han skal selv iaktta, selv gjøre sin erfaring.
Selv skal han få føle tingenes makt, selv lære å føie sig efter dem
og vinne herredømme over dem. Han skal arbeide, lære et
håndverk, Rousseau gjør ham til snekker. Så biir han et selvtenkende,
selvsikkert, dyktig vesen, — og så først er det tid til å søke videre
kunnskap. Først ved ungdommens begynnelse innføres han i
religionen. Rousseau har her gitt sin religionsbekjennelse. Han vender
tilbake til et ungdomsminne, en savoyisk prest førte ham op på en
ås ved Turin, viste ham landskapets storhet med de vide sletter og
de skyhøie alper, og med det skjønne syn for øie fremfører han
„Den savoyiske prests tros-bekjennelse". Han føler Gud i naturen,
han føler Gud i sig. Han føler at han har en udødelig sjel. I dyp
ærbødighet leser han Bibelen, i andakt står han overfor evangelienes
fortelling om Jesu liv. Han føler guddommen i Jesus. Men han
kjenner videnskapens vektige innvendinger her. Han tør ikke motsi
dem, han tør ikke si noget bestemt. Men han bøier sig i andakt og
i tillit for Gud, som kjenner alt, og for hvem alle tvil er løst. —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
