Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Voltaires og Rousseaus tidsaldre i Frankrikes litteratur.
Også i hjemlige omgivelser skulde litteraturen utvikle sig
henimot revolusjonen. Den forfatter som satte revolusjonens tanker,
dens polemikk og slagord inn i den franske komedie, var
Beau-marchais (1732—1799). Han levde i en verden av nye foretak,
intriger, bedrag; han bedåret kvinner, forførte dem, glemte dem,
interesserte og bedrog ministre, tjente sig en formue, prosederte som
en djevel, og forstod på alle hold å skape sensasjon. Så kastet han
sig inn i komedien, skrev „Barberen i Sevilla" (Le barbier de Seville)
og „Figaros bryllup" (Le mariage de Figaro). Det var kjente
intrigemønstre, men intrigen blev variert mangfoldig, handlingen stod
aldri stille, replikkene gnistret av vidd og stakk. Og den
demokratiske Figaro stod side om side med grev Almaviva. Han vet at der
skal ikke mere til å være hoffmann enn å være barber. „Ta imot,
ta for sig og så kreve", det er hele kunsten. Og i „Figaros
bryllup" forsvarer han sig mot greven, som vil ta hans Susanne fra
ham. Freidig er han her i alle sine påfund og de forviklinger han
fører den høie herre inn i. Og han lar ham høre sannheten. De
høie herrer har privilegier og rettigheter, — og hvad har dere gjort
for å opnå denne stilling? „Dere har gjort dere det besvær å bli
født". Andre hadde kanskje før uttalt like så dristige anskuelser, men
Beaumarchais skapte de populære slagord, de var ikke til å motsi
og de hadde den drøihet og den svingkraft, som slagord skal ha.
Han hadde stridd „Figaros bryllup" frem, lest den op i utvalgte
selskaper, fått den omtalt overalt. Så kom førsteopførelsen på teatret
1784. Man reves om billettene, man trengtes ved inngangen, klemte
hverandre næsten tildøde. Og det blev en bifallstorm, en
teaterbe-givenhet uten make. Stykkets drøie vittigheter, frekke replikker,
trossige oprørs-ord fløi over Paris.
Det var innledningen til revolusjonen; den fulgte 5 år bakefter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
