Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56 Virkelighetsskildring og romantikk i England 17 40—1780.
Slop, mens onkel Toby sender korporal Trim over på sitt værelse
efter sin Stevinus, et av de verker som er av hans autoriteter i
be-leiringskunsten. Så kommer doktoren, han er blitt ridd overende av
tjeneren med det bibelske navn Obadias. Men han har glemt posen
med sine instrumenter og Obadias må atter galoppere avsted efter
dem. Så kommer Trim med Stevinusboken; men ut av den faller
en trykt preken, om „den gode samvittighet", Trim leser den op
for de tre herrer, og da doktoren er katolikk, blir der en ivrig
teologisk disputas om den gode samvittighet, hvor der føres frem en
statelig rekke autores og en likeså statelig rekke argumenter. Så
kommer Obadias tilbake med instrument-posen. Men han har
bundet den med sin strammeste knute, doktoren sliter i knutene, og der
biir naturligvis en diskusjon om knuter, doktoren bruker til slutt sin
kniv og skjærer sig i fingeren. „Fanden ta ham," sier doktoren. „Slike
overfladiske forbannelser duger ikke," svarer herr Shandy, „se
hvordan Deres katolske kirke gjør det," — og han finner frem en
højtidelig katolsk bannlysningsformel, som vi får både på latin og i
oversettelse. Endehg er instrumentene kommet frem, og det
foranlediger en diskusjon om risikoen ved å bruke fødselstang — den
går som Sterne pleier langt over anstendighetens grenser, det
uanstendige blir aldri nevnt, men det er bestandig underforstått. Endelig
går doktoren ovenpå til barselkonen, og dette rett spennende
moment benytter så Sterne til — midt i annet bind — å sette inn sin
fortale til hele boken.
Slik er det at Sterne — som Taine så malerisk sier — med et
spark velter en stabel folianter ut over sin bok og danser på dem.
Han forteller, og forteller ikke, han forvirrer oss og vil forvirre oss,
for hvert skritt frem er der ti skritt til siden. Og dog kan han
forteile ganske ypperlig. Korporal Trims beretning til onkel Toby om
sersjant Le Febres dødsleie er så fint, så stilferdig rørende og alle
personene trer frem, både den varmhjertede onkel Toby selv med
sine henrivende små bemerkninger og den militært korrekte
korporal, den døende sersjant og hans sønn, verten og hans kone og
om det hele svever den stille sorgfulle stemning fra den bra manns
dødsleie, i fattigdom og i fattigdommens æresfølelse, i dødens
tyst-het og majestet. Slik er Sterne, smil og tårer, så en frekk latter,
et streif av den groveste uanstendighet, men bare et streif derav.
Gjennemgående grasiøs, men stadig vekk ganske usømmelig, og alltid
flyvende fra det ene til det annet. Boken blev naturligvis aldri
fullendt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
