Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Virkelighetsskildring og romantikk i England 1740—1780
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72 Virkelighetsskildring og romantikk i England 17 40—1780.
og skremmer folk og hvor Othello raser på scenen. Og skildringen
hever sig til hymne, som i den praktfulle skildring av solopgangen.
Ennu mere berømt blev Edward Youngs (1681 —1765)
diktsamling „Nattetanker" (Night-Thoughts) som utkom 1742. Young
var da en 60-års mann, han hadde mistet sine kjære. Og hans dikt
blev lange, bevegede refleksjoner under sorgen, tanker om liv, død
og evighet, et stemningsfullt forsvar for kristendommen mot tidens
fritenkeri. Det melankolske og det religiøse vant ham alles hjerter
og i disse dikt var tanken gjennemtrengt av stemningen, det var
drømmens og anelsens sannhet han forkynte, han førte ikke noget
poetisk bevis med korrekte slutninger. Og han drog den kritiske
konsekvens av sin diktning, han skrev 78 år gammel sin
„Conjec-tures on original Compositionu (Tanker om original diktning), hvor
han — i motsetning til klassisismens evige regler — krevde
originalitet og personlighet hos dikteren, og tillike krevde rett og
råderum for all originalitet, og satte Shakespeare op som mønster.
Der gikk et historisk drag gjennem litteraturbetraktningen,
der kom en stille melankoli over poesien. I „Elegi på en landsens
kirkegård" (ßlegy in a country Church-Yard) dvelte Thomas Grays
(1716—1771) tanker ved den rekke av uberømte døde, som lå her
grav ved grav. De hadde sitt livs arbeide innen landsbyens grenser,
sitt livs kamp og kval. Kanskje var der en stråle av geni klemt
inne her, en dikter som Milton, en folkefører som Cromwell, men
uvidenhet og fattigdom holdt dem nede. Ög dog fortelles også deres
lille livssaga av en ung nabo, og man kan lese deres navn, kanskje
stavet barbarisk på stenen, og bibelsprog står der for å gi trøst og
fred. — Likeså mildt melankolsk ser Goldsmith i sine dikt „Turisten"
(The Traveller) og „Den øde landsby" (The deserted Village) på det
stille livs fred og lykke. I det siste står det som et minne om den
giede og det liv som var, men som tyrannisk undertrykkelse har
ødelagt: landsbyens folk har måttet vandre ut. I „Turisten" skildrer
han hjemlengslen, bare hjemme har sinnet sitt sikre feste. Men
gieden over de store inntrykk under reisen får overtaket: her er
fjellnaturens stolte former, her er sydlandske stæders prakt og rikdom,
og mot disse syner jubler han ut: The world, the world is mine!
Men Gray som er tidens betydeligste dikter, søkte videre. Han
var gresk filolog, og han vilde i sitt sprog og sin tids versform
gjenskape Pindars brusende ode. Men han søkte også til andre kilder,
han oversatte oldnorske dikt, The fatal Sisters og Odin’s Descent
(Darradsangen i Njåls saga og Vegtamskviöa). Og han skrev sitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
