- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
98

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

Antikken og de germanske folk,1’-

holdt naturfølelsen sitt
inntog, det storslagne
alpelandskap og det kjekke
fri og arbeidsdyktige folk
blandt fjellene var skildret
med varme.

Men den nye kulturs
sæte var det fine Leipzig —
„Klein-Paris" kalles det
av studenten i Goethes
Faust — og den som tok
det store løft her var
Johann Christoff
Gott-sched (1700—1769).
Gott-sched var et
organisasjonstalent. Han så straks
hvad der var iveien med
det tyske teater:
Skuespillerne fikk ofte
ekstemporere sine replikker, man

dyrket operaen, hvor musikken var alt og teksten gjerne kunde
være tarvelig. Og navnlig var det Hans Wurst, narren i tragedien,
som måtte vekk, da hans grove vittigheter trakk teatrets nivå ned
og han var jagd ut av den franske tragedie. Gottsched satte sig i
forbindelse med den beste skuespillertrupp i Leipzig. Der dannet den
i en rekke år et fast teater. Gottsched oversatte selv stykker fra
fransk og skrev selv andre, hans tragedie Cato — vesentlig efter
Addisons — blev meget beundret, han fikk andre til å skrive,
hans hustru overtok komedien som den lettere genre og han
fikk trukket unge talenter til. Han utgav lærebøker i
dikter-kunst og kritiske tidsskrifter. Han dirigerte hele litteraturens
verden. Men han var en altfor myndig skolemester, og han blev
altfor fornuftig. Der var i Schweiz, i Zürich, to lærde, Jacob
Bodmer og Jacob Breilinger, som vilde hevde en større rett i
poesien for fantasien og underet enn Gottsched vilde innrømme
dem. Begge partier utgav hver sin „Kritiske diktekunst" og der
brente i 1730-årene løs mellem dem en strid om den rette
poesi, før der gaves nogen poesi å tale om i Tyskland. Gottsched
var rasjonalist, og det franske drama fra Corneille og Racine var
hans mønster, dessuten tilbad han oldtidens forfattere. Schweizerne

Johann Christoff Gottsched.

Stikk av I. M. Bernigeroth (1713—1767)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0108.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free