- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
116

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Barokk og rokoko i Norden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

116

Barokk og rokokko i Norden.

Humanistene med Absalon Pedersøn Beyer (1528—1575) i
spissen peker stolt på det gamle Norges herlighet. Man vil vise tyskerne
at Norge har klart sig og Bergen har blomstret før de kom inn,
— og at man altså godt kan undvære dem. Patriotismen og
romantikken har her bestemt økonomisk sikte, som de ofte har, når de
kommer tilorde i Bergen. Under dette får de gamle oldnorske lover
og sagaer ny interesse. Håndskriftene kommer frem, de blir
studert, oversatt og utdradd. Ved århundreskiftet oversetter den
dyktige Peder Clausøn Friis (1545 — 1614) Kongesagaene i sin helhet.
Hans oversettelse blev utgitt 1632 og blev da de norske bønders
yndlingslesning gjennem to hundre år.

Sverige får i reformasjonstiden sin historie skrevet av en
betydelig personlighet. Olaus Petri (1493 — 1552) er den største
litterære skikkelse i Nordens reformasjonshistorie. Han deltar med
brennende iver i reformasjonsverket og i denne kamp mestrer han
sproget som ingen annen. Det er nu påvist at den svenske
oversettelse av Det nye Testamente er hans verk. Den utkom 1526,
bare et par år efter Luthers. Han er vel ingen dikter, men han
utgir Sveriges første salmer. Han forfekter lutherdommens sak i
stridsskrifter. Men hans hovedverk er hans Svenske krønike. I
sin kritiske holdning er dette verk nytt, det avviser mange
fabelaktige historier. Olaus Petri er sig bevisst at en historiker må søke
sannhet, han skal skrive for at man skal skille mellem rett og urett
i historien og skal styrkes i sin moral derved; historie bør ikke leses
bare til tidsfordriv. Derfor har han et helhetssyn på historien,
derfor nøier han sig ikke bare med de tørre fakta. Han søker
motivene og han har blikket åpent for hvordan den historiske situasjon
måtte arte sig. Klart og sikkert forteller han, med tilkjempet
upartiskhet skildrer han menn og forhold under Sveriges unionskamper.
Kong Gustav Vasa var ikke blid, fordi han ikke skildret svenskene
hvite og danskene svarte nok. Men Olaus Petri søkte først og
fremst sannheten.

Med tidens poesi var det smått bevendt i alle de nordiske land
langt inn i 1600-tallet. Men man hadde en gammel skatt å tære på,
og særlig i Danmark blev den nyttet. Folkevisene fra middelalderen
blev samlet i store håndskrifter, og ved 1500-tallets slutning lot
Anders Sørensen Vedel trykke hundre av de vakreste og
merkver-digste („Et hundrede udvalgte danske Viser“). Nye samlinger kom
til under 1600-tallet. Ellers innskrenket diktning i morsmålet sig
vesentlig til salmediktning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free