Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Barokk og rokoko i Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126
Barokk og rokokko i Norden.
Vi ser vindens voldsomhet demonstrert i mennenes hastige
bevegelser, all ting må gjøres i rette øieblikk. På samme måte: fisken
er folkets levebrød og folkets arbeide. Torsken vil si storfisket i
Lofoten og skildringen når fra gårdene hjemme til fiskeværet der
oppe og igjen til „kontoret" i Bergen. Hjemme rustes karene ut,
tre måneders kost skal de ha, skinnstakker og støvler, snører, kroker
og lodder, og mens de er på fisket, får man ete smal kost hjemme.
Der oppe sitter fiskerne stivfrosne og haler snøret op og ned, men
slår fisket til, har de arbeide hele dagen med å dra fisken op, og
om kvelden på været med å lage hjeller og henge op fangsten.
Når tiden er inne, farer de til Bergen, men er det dårlig tørk, biir
fisken „med levendes krydder besprengt, jeg mener med Markus hin
gode". Da søker „Greis" å lure „Garperne" i Bergen, han blander
dårlig fisk blandt den gode. „Men Garpus har gavn av sin næse."
Han regner det for utskottfisk altsammen og Greis tør ikke kny,
for han står dypt i gjeld til Garperne. Naturskildringen blir til
folkelivsskildring, og det er folkelivet Petter Dass vil skildre. Han fører
oss til marked, til tinge, til bryllup. Over alt møter vi dramatisk
levende billeder av folkelivet, og herr Petter foreholder folk dets
skrøpeligheter, men alltid skildrer han dem med en lun ironi,
bred-full av godt humør.
Det er denne norske freidighet og dette norske humør som i
det følgende århundre gjør sig gjeldende i Holbergs komedie. Med
Holberg vokser denne grunnstemning inn i en ny kulturverden, i
den franske klassisismes og rasjonalismes klarhet og fornuft. For
dem er Holberg banebryteren i vår litteratur.
Hårdheten og strengheten fra 1600-taIlet svinner. I det nye
århundre er livssyn og diktning blitt mildere. Det viser sig i
salme-diktningen, hvor Hans Adolph Brorson (1694—1764) følger efter
Kingo. Brorson er pietist, han fordømmer verden som Kingo gjorde.
Men hans Kristus og hans salighetshåp har det nye århundres
idyll-preg. Han synger om at „Den yndigste rose er funden" og det er
til Jesusbarnet han søker („Her kommer dine arme smaa — o Jesu,
i din stald at gaa"). Kristentroen er hos ham en stille forventning om
salighetens vår („Her vil ties, her vil bies"). Og når han i sin
alderdom ser mot det store hinsides, synger han henført:
Den store hvide flok vi se
som tusind bjerge fuld av sne
med skov omkring
av palmesving.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
