Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Barokk og rokoko i Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bell man.
143
man.“ Og i hans dikt
går det svenske gemytt
over alle bredder; der
er helteklang i
drikkelaget og i slagsmålet.
Det bruser og dundrer
om oss. Skildringen er
ofte brutal, formen
splittet i utrop og klang.
Men larmen og jaget gir
det hele makt, så det
brutale biir heroisk.
Bellman elsker
spenningen i øieblikket.
Giedens jubel bryter frem
fra en bakgrunn av
smerte. Livet er svart,
der er gjeld og nød og
sykdommens plager.
Døden griner som det
truende spøkelse. Men
nettop derfor får
drikkelagets tummel og
sangens giede sin heroisme
i lystigheten, derfor biir
det gyllent og blendende.
„Movitz, din lungsot
den drar dig i graven
— knäpp nu octaven —
stäm dina strängar, sjung
om livets vår!“
Rytme og melodi holder det hele sammen. Det er melodier
fra operetter og gateviser, fra danser og salmer. Alle er de dagens
melodier; men Bellman har strøket en krusedulle hist og satt en
sving til her, så er melodiene blitt hans egne. Tonene spiller,
ordene flyr, billedene glitrer. Og alle verdener åpner sig, fra
kip-penes og kroenes verden med fyllefanter og tøiter til den galante
Olymps guder og gudinner. Vi ser dem alle; vi ser de brede
borgere og de suffisante madamer omkring dem, vi ser gatene, mørke
og vàte, med et glimt lys ut fra vinduene. Og vi ser naturen om-
Bellman.
„Bellmans morgonsup, med smörgàs i hand, trøtt
och trumpen." — Tegning av Sergel.
Nationalmuseum, Stockholm.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
