Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Weimar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Schillers historiske dramaer.
177
grammer — „Xenierne* — ut over hele Tysklands litteratur.
Forfattere og tidsskrifter fikk sitt pass påskrevet, like fra de gamle som
skrev gode moralske bøker for brave borgere og til de unge
romantikere som bare var så altfor åndrike. Men navnlig gikk det ut over
det borgerlige drama, som lot tårene strømme over det almindelige
livs konflikter, straffet lasten og priste dyden, men ikke hadde høiere
mål. Mot dette drama reiser de op Shakespeares skygge. Han spør
forgjeves efter den veldige skjebne, „som løfter mennesket op, når
den knuser mennesket".
Den idealisme i kunsten, som de krevde her, fremtrer klart og
bevisst i den rekke historiske dramaer som Schiller nu utsendte:
Wallenstein, Maria Stuart, Jomfruen fra Orleans, Bruden fra
Mes-sina, Wilhelm Tell. Skurkene fra Schillers stormtid er forsvunnet.
Hans dramaer viser de store tragiske skikkelser og de indre
konflikter. Nøiaktig historiske er de ikke. Schiller satte inn i historien
idealskikkelser som det unge par Max og Thekla i „Wallenstein" og
han forandret historien, hvor den ikke passet ham. Og Bruden fra
Messina har en fritt opfunnet handling. Men historien gav ham
mennesket i kamp med dets skjebne. Wallenstein, herskernaturen,
tilbedt av sin leir og av sine generaler, hatet og fryktet av sin keiser,
som behøver ham, omgitt av hyldning og av forræderi, hisset til dåd
og manet til plikttroskap, hemmet i sin krigsførelse av keiseren,
lokket av fienden, opildnet ved stjernetyderens gåtefulle varsko, —
han forråder i denne forvirring den keiser som han hater og han faller
på sitt forræderi. Maria Stuart er endelig sloppet ut av det strenge
fengsel for å tale med dronning Elisabeth, hun føler nu i friheten
sitt kvinnehjerte og sin dronningstolthet svulme og de får henne til
å bruse op mot Elisabeth, hennes dødsdom er dermed underskrevet,
men hun vinner også indre kraft til å bære sin skjebne og går
døden rolig og verdig imøte. — Johanna, piken fra Orleans, har som
jomfru frelst Frankrike; da elskoven rører hennes hjerte, er hennes
makt brutt. Hun føler det som utroskap mot den hellige jomfru,
hun tør ikke røre fanen, skjønt alle hylder henne; hun kan ikke
svare noget, da hennes far beskylder henne for trolldom, og da alles
forferdelse og forbitrelse vender sig mot henne og kongen forviser
henne, har hun ikke annet å gjøre enn å søke døden på
slagmarken (et uhistorisk trekk av Schiller), det er ute med hennes lykke.
Disse stykkers styrke er den noble holdning, deres svakhet retorikken,
Schiller kunde aldri fri sig fra deklamatorisk stil, men hans sprog
er edelt og verdig. Situasjonene er gjennemført med dramatisk
12 — Bing. 11.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
