Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den yngre romantikk i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224
Den yngre romantikk i Tyskland.
prinsen hvor han kommer til sig selv. Han begynner pà sitt brev,
stanser, leser dommen om igjen. Og med ett ser han at den er
rettferdig. Det må han skrive, og fluks er brevet ferdig. Alt settes
igang for hans benådning; men nu er han blitt en annen: han
forlanger at eksemplet skal statueres på ham, han krever døden. Kleist
må gjøre nogen operakunster for å få stykket til å ende lykkelig.
Samtidig med at Kleist stadig skildrer sine mennesker som jagd
frem av deres temperament, har han et sant feltherreblikk for
handlingens utvikling. Hans stil er nøktern og objektiv, han legger
virkeligheten bar for våre øine. Derfor biir hvert nytt moment
spennende, begivenhetene utvikler sig uophørlig, nødvendighetens
jern-hårde makt fører det hele frem mot katastrofen. Slik er det i Kleists
mektige fortelling „Michael Kohlhaas«.
Hestehandleren Kohlhaas har måttet la et par hester tilbake hos
junkeren på Tronka, de er imens vanrøktet og sprengt. Hans krav
om erstatning biir møtt med hån. Kohlhaas er av dem som vil ha
sin rett fremfor alt. Han anlegger prosess, bruker sin formue op på
den, bringer sin hustru i graven. Det nytter ham ikke, for junkeren
har mektige slektninger ved hoffet. Så bryter Kohlhaas med
samfundet, nu søker han ikke rett lenger, han søker hevn. Han brenner
junkerens borg ned, han herjer hos alle som beskytter ham, han
reiser oprør. Han biir en makt som er farlig for kurfyrsten. Selve
Martin Luther må optre mot ham. Han møtes med Luther, og hør
bare! Han vil stanse sin krig, om han får erstatning for vanrøkt
av to hester. Men han vil ha sig liidømt det av retten. Nu setter
Kleist alle tråder i bevegelse. På den ene side er der prosess om
hestene for kurfyrstens rett i Dresden. På den annen side er der
prosess om brudd på landefred. Den føres først for keiserretten,
men blir overdratt til kammerretten i Berlin, for Kohlhaas er
branden-burgsk undersått. For retten i Dresden må junkeren gå inn på å
fore hestene op. Men de er borte, solgt fra den ene til den annen,
til sporet er tapt. Der biir lyst efter dem, men forgjeves. Dog,
plutselig holder for Tronkaernes hus i Dresden rakkeren fra Døbeln
med to øk, hilst av en hujende folkemengde. Det blir fastslått at
det er de rette. Rød i hodet kaster junkerens fornemme slektning
sin pung til rakkeren og gir sin tjener beskjed om å føre dem hjem.
Men tjenerens slektning mester Humholdt forbyr ham å røre ved
de rakkermerrer. Von Tronka truer, der biir folkeopløp,
gendarmer må rydde plassen. Ingen vil røre ved hestene og rakkeren
binder dem til lyktepelen, der biir de stående. — Imidlertid har det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
