Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Walter Scott.
249
deres talesett og allting ved dem. Og slik som han kunde fortelle!
Han skildret mordet på erkebispen av St. Andrews for sitt følge, da
han passerte stedet, og en av dem sa at han kjente fortellingen før,
men allikevel hadde han ikke kunnet sove om natten, så gripende
virket Scotts fortelling på ham. Tysk litteratur gjorde også sin
virkning på Scott, han oversatte Goethes „Götz von Berlichingen“ og
Burgers „Lenore". Han utgav en statelig samling av skotske
folkeviser, studerte en uendelighet av gamle krøniker, gjennemleste gamle
rettsakter og kirkebøker. Hans historiske utdannelse var likeså grundig
som hans fantasi var livfull. Så optrådte han som historisk dikter,
Coleridges Christabel hadde gitt ham mønstret for hans versform og
der fulgte nu i årene 1808 til 1812 de poetiske fortellinger “Den
siste Minstrels sang“, „Marmion“, „Damen fra Sjøen“. Det var
raskt og livlig skrevne fortellinger på vers om edle høvdinger og
skjønne damer, om jakt og tvekamp, elskov og strid og først og sist
om Skottland: skotsk stolthet, skotsk klan-troskap, skotske barder,
skotske skoger og sjøer.
Suksessen var storartet, oplag solgtes efter oplag. Men så
optrådte Byron og hans renegater og sjørøvere innførte smaken for den
demoniske helt. Scott erkjente at han hadde funnet sin overmann
i skildringen av menneskelige lidenskaper, og han gikk over til
prosa-fortelling med Waverley (1814). Det var billeder fra Stuartoprøret
1745, tradisjoner levde ennu. Suksessen var enorm og Scott utvidet
hurtig sin emnekrets. Historien åpnet sig bakover, det var
kampene mellem kavalerer og puritanere fra 1600-tallet. I 1820 gikk
han med ett sett over i middelalderen med „Ivanhoe“, som gjorde
umådelig lykke. Hele Englands historiske verden var åpen for ham.
Nu hadde han funnet sitt egentlige felt. Hans europeiske ry og hans
stilling som en litteraturens fyrste var sikret. Han kunde leve det
liv som han skrev om. Han bygget sitt berømte Abbotsford i stil
som en middelaldersborg. Samlingene holdt sitt inntog der, gamle
ekekister, høilandske skjold, sverd og rustninger, gamle veggtepper,
løibenker og skjenker med utskjæringer. Og herren til all denne
herlighet, Sir Walter Scott, — han fikk barontitel og det var hans
stolthet at han skulde bli stamfar for en adelsslekt — han mottok
gjestfritt alle og enhver som Skottlands gjest. Men især stod slottet
åpent for naboer og venner. Der hørte man folkeviser og
sekkepiper, mens glassene klang og herren satt som den gladeste i
flokken, åpen og hjertelig mot hertuger som mot bønder og fortalte sine
hundrer av anekdoter. Der var dansegilder, „hvor lorden ikke for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
