- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
364

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

364

Den franske romantisme.

ti ganger så mange av prinser og adel, geistlighet, ministre og
departementsfolk og dommere, så vilde det første være et uendelig
større tap for Frankrike. Men det er de siste som hersker i det.
I en slik atmosfære av agitasjon rykket den nye romantikk frem.
Og sitt kunstneriske preg fikk den ved berøringen med den nye
malerkunst i Frankrike. I det nye romantiske maleri lyste farvene
og talte farvene, forgjeves advarte den konservative maler Ingres:
„Tegningen er hederligheten i maleriet." De nye kunstneres gemytt
var voldsomt og deres kunst blev derefter. „Deres billede ligner
naturen som en fiolinkasse ligner en fiolin," sa en gammel
akademisk maler til Géricault, den første av de romantiske malere.
Malere og diktere slo sig sammen, en ny samlet kunstnergenerasjon
var i fremrykning. De talte hånlig om de gode borgeres smak, og
de satte sig ofte til opgave å ergre dem og få hårene til å reise sig
på deres hode over den romantiske voldsomhet. Charles Nodier
samlet de unge om sig i den første romantiske salong. Men man
kunde ikke nøie sig med et så hevdvunnet ord som salong,
romantikerne kalte sin samling for „cénacle", det var et nytt uttrykk, som
minnet om den førklassiske Pleiades latin-fransk. Sainte-Beuve blev
deres kritiker, han drog denne Pleiade frem av den forglemmelse
den hadde hvilt i i to hundre år, og viste det litterære publikum
hvad det 16de århundres franske litteratur betydde. Og Henri Beyle
førte krigen mot klassisismens regler og dens „enheter". Han kom
fra Italia og hadde oplevd den nye romantikks frembrudd der. Han
sendte ut sin „Racine og Shakespeare". Der blev Shakespeares
storhet forkynt i motsetning til Racine, og Beyle forklarte der freidig
at romantikk alltid var det som i poesien falt i den nuværende slekts
smak, klassisk var det som deres bestefedre syntes om. Da så
romantikerne startet sitt tidsskrift, fikk det det strålende navn „ Globe11
— de unge vilde hevde sig som kunstnere som hadde blikket rettet
utover mot hele verden, og de tok også navnet efter Shakespeares
teater. I snart hundre år hadde Shakespeare både lokket og skremt
den franske kunstneriske verden. Dens edle og sirlige stil, dens
sans for enhet og harmoni hadde ikke kunnet fordøie hans
klovne-løier mellem tragediens store optrin. Ja man var i Frankrike så
pen at man hadde måttet forandre det lommetørklæ, som Othello
har gitt Desdemona og som spiller en så stor rolle i stykket, til en
ring eller lignende. Det var nemlig ikke edelt å tenke på at en
tragediehelt eller -heltinne pusset sin nese. Vigny oversatte nu
stykket, og han bragte for første gang Othellos lommetørklæ frem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0382.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free