Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
412
Den franske romantisme.
nemlig å vekke hans sans for orden og selvbeherskelse. Det er de
borgerlige samfundsidealer, det er idealer som fører bort fra
romantikken, som her blir de seirende. Og livets virkelighet biir den
mangfoldige skole i smått og i stort for karakterens opdragelse. Og her
avsluttes det hele ved soldaterdisiplinen. En større motsetning til
romantikkens ideal kan ikke tenkes. Men George Sand setter den
her i høisetet.
I 1840-årene blev George Sand grepet av de socialistiske
bevegelser, og hennes roman får til helt en socialistisk arbeider. Hun
agiterer her gjennem lange deklamasjoner, og disse romaner taper
derfor i kunstnerisk friskhet. Ikke nok dermed. Da revolusjonen kom
i 1848, stillet hun sig selv i den revolusjonære regjerings tjeneste.
Da revolusjonen mislykkedes, inngav hun sin „politiske demisjon".
Hennes verker kom aldri mere til å ville spille nogen politisk rolle.
Men frihetens og likhetens sak var henne alltid kjær, og hun korn
nu til å bygge op den franske bondenovelle. Her skapte hun sitt
ypperste. Rundt omkring i Europa vokser fra 1830-årene til
1850-årene en ny genre av litteraturen op, bondenovellen. Det er de
enkle og jevne menneskers poesi, de sunde naturers menneskeverd,
som her forkynnes. Forfatterne — i Tyskland Auerbach, i Danmark
Blicher, i Sverige Almquist, i Norge Bjørnson, i Frankrike George
Sand — er kraftige mennesker som søker bort fra de høiere
klassers forvente liv til bondens sikre og sunde levevis, hans fromme
livsopfatning og sterke slektsinstinkter. For dem alle står bondelivet
som en sundhetsbrønn for litteraturen. Det er ikke påvist at den
ene bondenovellist har mottatt påvirkning av den annen; det synes
som om tidens almindelige stemning får utslag i en tilsvarende
litteraturretning på de forskjellige steder. Et nytt trekk i George Sands
begavelse kommer her til orde, nemlig hennes naturfølelse. Hun
har vist den glimtvis i sine eldre arbeider. Hennes roman
„Valen-tine“, en av hennes første bøker, er en meget forviklet historie.
Men hvor Valentine rider op gjennem hulveien i månelyset, biir hele
skildringen med en gang duggfrisk, og heltinnen får som nytt liv.
Vi føler blodet rulle i hennes årer. Det var ikke bare på hjemlig
grunn at denne følelse viste sig. George Sand elsket således
Venedig hvor hun hadde levd sammen med Musset. Hun taler ikke om
Venedigs store kunst, men vil man føle hvor bløtt gondolen gynger
på kanalen, hvor frisk og glad og hvor mildt drømmende citaren
klinger henover Giudeccas bølger — vil man vite hvor uforsagt,
hvor barnlig, hvor rolig virksomt der leves i desmå trange streder om-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
