Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det unge Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2
Det unge Tyskland.
Men allikevel hevdet tanken sig som autoritet som ingensinne før.
Alt hvad romantikken hadde drømt, blev metodisk gjennemført i
Georg Wilhelm Friedrich Hegels (1770—1831) tankebygning.
Den var gjennemført efter ubøielige prinsipper og med en uforlignelig
evne til å opløse begrepene og å sammenføie dem. Tanken blev
hos Hegel selve verdensordenen, den enkeltes tanke bare et ledd i
verdensidéens utfoldelse. Opgaven viste både innad mot fornuften
og utad mot virkeligheten; det gjaldt både „å utgrunne det fornuftige
og å opfatte det nærværende og virkelige". Tanken utfoldet sig selv
gjennem systemet, hvert begrep blev stadig mere innholdsrikt,
men tillike mere utilfredsstillende, krevet sin motsetning som
supplement og blev forenet med den i en høiere enhet. Den gamle
logikks tankeformer — den philosophia instrumentalis Holberg hadde
hånet — fikk her innhold og kom med som ledd i verdensordenen;
og stadig hevet tankebygningen sig høiere: over naturen
menneskeånden, over åndslivet hos det enkelte menneske samfundets ånd og
som den høieste spiss åndens egen fullendelse i kunst, religion og
videnskap. —
Hadde romantikkens tidligere filosofer villet skape en ny verden,
holdt Hegels virkelighetskjære natur ham her tilbake. Han
forkynte som ledende tanke: „Det som er fornuftig, det er virkelig.
Og det som er virkelig, det er fornuftig." Hans rettsfilosofi satte
derfor samfundets levende, historiske rettsbevissthet, som fikk sitt
uttrykk i dets lover og dets styre, over det enkelte individs moralske
følelse. Det som er blitt makt, inneholder retten; det historisk
bestående biir da en frihetens organisasjon, ledet av de kyndige. Hegels
rettsfilosofi blir en forherligelse av byråkratiet, og han gjør stadige
utfall mot dem som „vet det bedre". Men det er riktignok en
eiendommelig fortolkning av byråkratiets vesen han gir. På samme måte
holder han i sin religionsfilosofi fast ved den bestående religions
former, men opfatter dem efter sin filosofis idéer. Det henger
sammen med hans virkelighetskjærhet. Hegels filosofi vilde ikke bygge
verden, den vilde opfatte den slik at den gjorde sig til ett med den
blivende virkelighet. Men den biir derved på en måte en
efterpå-tenkning, så man uvilkårlig må minnes Heines ord, at en tysker ved
alt hvad han gjør „sich auch etwas dabei denkt".
Men denne filosofi var et tveegget sverd. Vel måtte man spørre
sig selv: Var disse 36 fyrster ved deres regjeringer som
undertrykte mennesketanken ved sin censurs forbud, som forfulgte den
ved universitetene hos professorer og studenter, som nervøst
spio
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
