Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det unge Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4
Det unge Tyskland.
begjær, en brynde, som gjør oss ulykkelige. Bare når den
tilfredsstilles, er vi lykkelige. Lykke, nydelse er derfor lidelsens ophør, —
det er Leopardis setning som her fremtrer i filosofdrakt. Det viser
sig best deri at når begjæret stadig tilfredsstilles, gjør vanen en sløv
for nydelsen. Men la så vanen brytes, — se, da biir smerten så
meget større, nettop fordi vanen i denne tilfredsstillelse er blitt fast.
— Mengden går sløv gjennem denne ulykke, men geniene forsiår
dens elendighet — det er atter et berøringspunkt mellem
Schopenhauer og Leopardi. For hos dem utvikler erkjennelsen sig til en
selvstendig makt. Fra først av er den bare et middel for „viljen til
livet", et våben i livets kamp; man lærer à forstå verden for dess
raskere å komme frem i verden. Men jo høiere den er utviklet,
dess mere blir den en selvstendig makt; den øver sin kritikk mot selve
drivkraften, livsviljen. Den innser at den intet har med fornuften
og dens lover å gjøre. Erkjennelsen kan ikke styre viljen.
Men den kan undertiden slippe fri for dens herredømme,
således fremfor alt når man taper sig i beskuelsen av et kunstverk
eller synker hen i et musikkstykkes toner. Her stanser viljen, her
er den fullkomne ro; her nyter vi tingene, fordi vi i et blink
erkjenner tingene som de er. Derfor kan vi nyte som dikt eller som
billede ting som frastøter oss i virkeligheten. — I disse, dessverre
så flyktige øieblikk, viser det sig at befrielsen for viljen til livet
skjenker oss lykken. Hvorledes skal den dempes? Den biir
mildere idet man føler at der er fellesskap mellem alle, siden alle
opstår av samme urgrunn; medlidenheten blir grunnlaget for all moral.
Men den sikre fred i livet vinnes bare hvor livsviljen kues helt
og den store resignasjon inntrer. Da driver intet til handling og
kamp, alt begjær er slukket, all angst for fremtiden veket fra oss.
Da svinner verden bort for oss. Sjelen glir over i det store
Nirvana, hvor alt er den store stillhet fra evighet av, den dype fred
uten skygge av livets omskiftelse.
Mens Hegel vant sin store tilslutning i samtiden, har
Schopenhauer først senere fått sin rikeste anerkjennelse og sin dypeste
beundring. Den romantiske filosofi utfoldet sig således samtidig i sin
store optimist og sin store pessimist.
Misforholdet mellem den filisteraktige virkelighet og den store
tanke virket utfordrende. Man begynte å vende blikket fra
romantikkens uendelighet. Man begynte å se hen til nuets virkelighet, og
det levende i litteraturen blev dens forhold til dagens øieblikk.
Agitasjonen blev et element i Tysklands åndsverden som aldri før, den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
