Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det unge Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Grillparzer.
25
velsignet de unge, kalies til à bistå i jakten på røverne; Jaromir må for
å frelse sitt liv bryte forfølgernes ring, og hans dolk sårer den som
nylig har gitt ham sin datter. — Slottsherren dør av det, og så viser
det sig at hans morder er hans fordums røvede barn, som av dem
som stjal ham, er blitt opdradd til røver. Han har lokket sin brud
fra farens dødsleie til stevnemøtet i gravkjelleren, akk nu vet hun
at hun er hans søster. Han finner hennes uttrykte billede, men
det er „Die Ahnfrau“ som viser ham hans elskede i kisten; den
gamle dolk gjør sin gjerning på ham, og han synker sammen ved
Berthas side.
Her har skjebnetragedien fått en levende ung lidenskap, og
Grillparzers dramatiske makt fyller versene med feberspenning. Skritt
for skritt avslører han det forferdelige i disse menneskers skjebne.
Dette verk bragte Grillparzer i forbindelse med Hofburgteatret og
dettes leder Schreyvogel, som var ham en fast støtte under hans
dramatiske læreår. Grillparzer kom siden til å søke sine motiver i
den klassiske oldtids litteratur. Hans næste verk var „Sapfo“.
Med det slår han avgjørende igjennem og blev nu knyttet til
Hofburgteatret som teaterdikter. Det antikke sagn forteller at dikterinnen
Sapfo elsket den unge Faon og fortvilet styrtet sig i havet fra
den levkadiske klippe. Dette sagn har Grillparzer modernisert.
Madame de Staëls „Corinna“ optok i den tid sinnene og har virket
til å forme Grillparzers opfatning av det antikke sagn. Men ånden
var forskjellig hos Madame de Staël og hos ham. Når lord Nevill
svikter den store dikterinne Corinna for den lille blåøiete engelske
pike, er det hos Madame de Staël en anklage mot samfundet og
mennene. Grillparzer opfatter det anderledes. Den store dikterinne
er ikke den sanne kvinne, det er den milde og blide. Og den store
dikterinne hører til poesien; hun må forsake livets lykke. Faons
kjærlighet til Sapfo er bare en poetisk rus. Og når Sapfo vil leve
i denne unge manns kjærlighet, så svikter hun poesien. Følgene
viser sig straks. Faons kjærlighet faller på den lille blide Melittion,
Sapfos slavinne. For ungdom vil ungdom. De flykter sammen,
men biir bragt tilbake og stillet for Sapfo. Hun anklager dem,
hun raser mot dem, men så slår det henne: Alt er forgjeves! Hun
har her en naturmakt mot sig som hun ikke kan kjempe mot, og
hun er den store dikterinne som tilhører poesien. Hun har ingen
rett til lykke i virkelighetens liv. Nu har hun forrådt sitt kali: nu
kan hun bare søke døden ved å styrte sig fra den levkadiske klippe.
Madame de Staëls anklagelitteratur er her blitt Nemesistragedie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
