- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
39

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Thor ild.

39

Goethe, men også den gamle Stiernhielm. Han innleverte et prisdikt:
„Passionerna*. Det var helt forskjellig fra andre prisdikt. Han sang
livets høisang, slik som den bruste i ham, i rimløse vers og fritt veilende
rytmer, sang om kraftens evig skapende velde, om ild og spenning i
sjelen som løfter sinnet, om snillet som skaper skalden, om dyden
— ikke den pene adstadige, men den kraftige, dugende som skaper
helten, — om kreftenes
harmoni som får
skjønnheten til å blomstre frem.
Og i diktets femte sang
hylder han alle sine
elskede diktere med Ossian
og Shakespeare i spissen.
Det blev hans skjebne at
hans dikt ikke fikk
prisen, bare accessit
(halvpris). Han kastet vrak
på den, han forsvarte
forbitret sitt dikt mot
Kell-grens kritikk. Han kom
til Stockholm og stod nu
i opposisjon mot Kellgren
og den akademiske poesi.
Ukuelig var hans mot.
„Jeg lå ofte ute på Målarens
klipper, fri, høi og fattig
og lot i høstens dagslys
regnet riktig slå på mig
for i den dunkle dag, i
lidelser og vindenes gang

helt å fordype mig i min uendelige følelse og betraktning av verden.
Det var allerede over småfolks middag, nu var det de rikes, mellem
2 og 3. Jeg hadde ingen. Jeg så det og lo.“ Den stolte selvfølelse
fylte ham. Men han var ingen ørkesløs svermer. Han fikk istand
sitt eget tidsskrift „Den nya Granskaren*, han utgav brosjyre på
brosjyre i dagens stridsspørsmål, han disputerte ved universitetet i
Uppsala og hans disputas vakte stor opsikt. Sannheten var Thorilds
helligdom, han følte sig som dens forkjemper og talte i forbitret tross.
Han tok sitt navn Thorild — han het oprinnelig bare Thorén —
fordi han — som han forklarte i et dikt — følte at Thor, gudenes

Thomas Thorild.

Efter tegning og stikk av Adolf Kunike (1775—1838).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free