Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48
Nordisk romantikk.
og bukker ved allting under middagen. Og når det drar lenge ut
med den megen mat og de mange skåler, sitter de som på nåler og
puster lettet, når det er slutt. Og prestefruen og hennes datter, de
neier og kysser på gjestenes kjoler da de kommer, og når de reiser,
så neier de på trappen, og ved porten og ved grinden, „og står der
og neier ennu". Her er det humør over skildringen, satirens smil,
som godlynt nyter menneskenes løierlighet.
På bunnen av det hele ligger en munterhet som vet det den
vet og derfor kan være lystig og vel til mote, en klokskap som
kjenner verden og kan ta sig i vare og derfor tør smile til verden uten
å risikere noget. Det er dette som fortryller ved fru Lenngrens
berømte leveregel-dikt „Några ord till min kära dotter, om jag
hade någon“. Man kan trekke på skuldrene over den snusfornuft
og den sipp-sipper-nipps-kvinnelighet hun her forkynner. Men det
smil hvormed denne visdom er servert, vinner over det, „en egen,
villet, litt ironisk trivialitet", kalier Vedel den, og hans uttrykk treffer
her blinken. Den kjære Betty skal være forsiktig, men ikke
mistenksom overalt. Vår verden er allikevel den beste verden som vi
har. Forsiktighet og så en „känslig glädtighet" — det er
hovedsummen av all visdom. Les bøker, men gjør det kort „at sausen ei skal
koke over". Og gi dig ikke mine av å være belest. Studium hos
vårt kjønn skal bare høre med til vår pynt („till våra nippor").
Bry dig ikke om avisene, „vår husholdning er vår republikk, og vår
politikk er toalettet". Gjør en dame sig til politiker, synes jeg hun
får skjegg på haken. Du skal bli hustru og mor — „om kjærlighet
tales ikke et ord", sier Vedel forarget, —derfor skal orden, mildhet og
hygge gi dig ditt verd. Vær blid mot din mann, om han fortjener
det eller ikke. „Ta skjebnens hendelser kun lett, — mitt barn, så
biir de aldri tunge — og, mellem oss, det er et sett — at selv som
eldre synes unge." Det er velment snusfornuft, „koketteri med
kjøkkenforklæet", men visdommen smiler, og det er charmen at
man ikke behøver å ta alvoret så forferdelig alvorlig. Salongdamen
synes å avskaffe sig selv og dog skinner hennes munterhet og hennes
kjappe replikk igjennem den husmoderlige preken.
Slik var den gustavianske poesi blitt borgerjig idyllisk. Den
hadde bevart sin stil og sine gode manerer hos Leopold og sitt smil
hos fru Lenngren. Men nogen ny poesi var der ikke kommet ut
av det. Da hadde den gamle glade Kellgren dog talt med en ganske
annen tunge i „Den nye Skapelsen". Og der stod nu en ung dikter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
