- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
68

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

68

Nordisk romantikk.

sprog blir i stykket så mildt og dog blomstrende.
Eventyrskikkelsen er her den unge Jolanthe, hun er blind og vet det ikke, må
ikke vite det, hun var barn igår og hennes barnlige tro lever i henne.
Så kommer prinsen Tristan, han fortrylles, han biir var at hun er
blind og ikke forstår det. Han spør varlig, hvad nytte hun tror å
ha av sine øine. Og svaret kommer i barnlig tillit: søvn kommer
når de lukker sig, og med dem gråter jeg; jeg gråt av smerte, da
jeg blev bitt av dyret, og da min far sist kom hjem, kastet jeg mig
om halsen på ham og gråt av giede:

Saa kan du ikke spørge, i hvad Hensigt
Et Forsyn har forundt mig mine Øine,
Ved dem, naar jeg er træt, mig sendes Hvile,
Ved dem min Smerte lindres, og ved dem
Min Glæde vorder lutret.

Vel kan han svare at hun har en indre sjelens klarhet, så hun
trenger ikke synet. Han ser i henne et vidundervesen, men bøier
sig i hyldning og sier at ingen kvinne kan fortrenge hennes billed i
hans sjel. De ord fatter hun ikke, men de synes henne herlige,
hun må lytte til dem i sine tanker, de fryder og engster henne på
en gang. Da hun så får synet igjen, forferder all denne klarhet
henne, det er som trærne er kommet for nær, som de vil falle over
henne. Hun søker beskyttelse hos sin far. Men han fører Tristan
frem for henne. Hun tror det er en lysets engel. Og da hun får
høre at hun har talt med ham, må hun holde hendene for øinene.
Så føler hun at i ham må bo den sterke milde røst fra nylig. Og
ikke før har han sagt: „Min skjønne unge dame!" så jubler hun i
sin nye tilværelse:

Med disse Ord fandt Lysets første Straaler
En Vei til mig, og disse søde Ord
Har tæt foreent sig med mit Hjertes Varme

Og hun faller i hans favn. Blidere kan ikke denne
Tornerose-karakter skildres, så full av barnlig fortrøstning og sikkerhet og
siden av den følelse som eier den indre forvissning og i sitt
tillitsfulle instinkt ikke kan ta feil.

Det er kommet sommer i den danske poesis verden. Det er
som trærne springer ut av sig selv, som om formens ynde uvilkårlig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free