Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bødtcher og Aarestrup.
73
Emil Aarestrup.
Det er trylledrikken. Søiler
av marmor reiser sig og løfter
klippen, vinfatene biir til
vingudens leoparder og den
smilende yngling fører
thyrsus-staven og hans blikk forferder:
„Jeg styrtede i Støvet — og
stammed: „Dionys!““
Forgjeves sier fornuften at
det bare er en vingårdsbonde,
og en rus har vakt synet. Den
hellige redsel følger dikteren,
og da han er falt til ro,
blir minnet om denne stund
den dyrebareste skjenk Italia
har rakt ham. Forgjeves søker
han atter å finne ham — slikt
skjer bare en gang. Italias
skjønnhet og dets høie
oldtids-romantikk er her smeltet
sam
men, de gamle guders marmorskjønne skikkelser er blitt levende.
Der gis forfattere — sier professor Brix — hvis livs kali det har
været å skrive bøker, og hvis samlede frembringelse veies op av
disse halvhundre strofer.
Emil Aarestrup var sitt liv igjennem doktor ute på landet, til
sist sykehuslæge i Odense, hvor ved minnefesten for Oehlenschläger
de omreisende kunstnere „gjorde sitt beste, og det var siett nok“.
Som dikter er denne provinslæge blitt Danmarks mondéne erotiker.
Hans dikt taler alltid om de forførende hvite skuldre, de hvite
armer, som han ønsker var hans fangelenker. Om brystets fagre
runding bølger silken. Er det vinter, lyser slottsfasaden efter
festen, muffen den lykkelige får omhylle hennes hender og silken
knistrer om hennes kne. Kjærligheten er alltid fristelse — og
fristelsen er alltid uimotståelig, og når han ikke faller for den er han
„egentlig et fe“. De korte vers prikker pikant med sine hastige
rytmer og markerte rim, de lange ordsammensetninger bølger som
silkeslep gjennem versene og skildrer eksakt og med kjennerblikk
alle delikate nyanser. Fremfor alt elsker han sommernatten med
den bedårende blomsterduft som erotisk parfyme og månens lokkende
skinn. Men fra denne sommernatts lumre sanserus lenges man til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
