Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84 Nordisk romantikk.
ikke kom ut å reise. Men når han lar Månen fortelle sin
„Billedbog uden Billeder11, står hans talent i fullt flor. En skisse herfra,
en skisse derfra, nogen streker og optrinet står tydelig. Det er sett
med smil, det er sett gjennem tårer. Det kan være løierlig og det
kan være bittert, og det kan ha sorgens høitid over sig, det har
barnets troskyldige blikk, det har barnets muntre sprell. Der er
billeder av fantasilandskaper, som Andersen aldri har sett, der er
billeder fra Italia, der er billeder fra det hjemligste hjemme, alltid er
enkelthetene maleriske, alltid smelter de inn i det heles stemning.
Det er uforlignelig impresjonistisk kunst.
Men Andersens geni ligger i eventyrene. Han har gjenfortalt
eventyr, han har diktet eventyr selv, han har satt inn mellem
eventyr historier om menneskeskjebner, — det er siett ikke eventyr i
sig selv, men de biir det slik som Andersen forteller dem. Det
fantastiske biir hjemlig, tingene får menneskelige egenskaper, biir
mennesketyper. Det hele er vidunderlig, men underet skjer på helt
naturlig måte. Andersen har erobret eventyret, og han har derved gitt
utløsning for en hel litteraturretning innenfor de germanske folks diktning.
De tyske romantikere hadde dyrket eventyret og villet fordype
det, gjøre det mere åndig. Eventyret var motsetningen til fornuften,
det var åndens frihet og dets vesen var derfor i overensstemmelse
med den romantiske poesi og den romantiske tanke. Så fikk man
filosofiske eventyr, poetiske eventyr, store eventyrdiktninger. Den
mest glimrende er Oehlenschlägers Aladdin. Så hadde man også
søkt å bevare folkeeventyret slik som det kom fra folkets munn (i
Tyskland brødrene Grimm, i Norge siden Asbjørnsen og Moe), og
eventyrstudiet blev en videnskap. I Tyskland hadde den store
forteller E. T. A. Hoffmann i sin „Nussknacker und Mäusekönig"
fortalt eventyr om leker og barn, fortalt dem i barnas sprog og fått
tingenes lyd med i fremstillingen, så at nøtteknekkeren sier
„krak-krak“ — geværene skyter „puff-puff“ og kanonene
„schnatterdeng-schnatterdang". Han er vel her den nærmeste forløper for
Andersens eventyrstil.
Andersen har eventyrnaturen i sig og med rette har han kalt
sin livshistorie for „Mit Livs Eventyr“. — Han kom fra de usleste
kår. Nød og elendighet omgav ham i barndommen. Hans far lot
sig hverve til soldat og blev helseløs ved det og døde. Hans mor
giftet sig igjen, men elendighet blev det, og hun forfalt til drikk.
Hans farfar var vanvittig. Nød og last og vanvidd omkring ham —
og dog så hans kjærlige barneøine det som var godt og kjærlig og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
