Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eventyret og samfundet.
91
H. C. Andersen leser eventyr for barn.
Maleri av Elisabeth Jerichau (1819—1881).
og priser opdriften, enten den ærlige strevsomhet som i „Alting paa
sin rette Plads“ eller det er den romantiske higen mot den evige
sannhet, slik som han har skildret den i sitt herlige eventyr
„Klokken’1. Og han vet at både kongesønnen og fattiggutten kommer op
på fjelltoppen hvor klokken toner og naturen smelter i ett og de
rekker hverandre hender. Er det videnskapens forskning og
dikterens syn ? Er det den rikt utrustede natur i sin ufortrødne sikre
fremadskriden og det impulsive geni som er ment? Eventyrene har
den fordel at de kan utlegges på forskjellig måte. Andersens blikk
rettet sig ofte mot fremtiden, han mente at vår tid med dens
opfin-nelser og opdagelser vilde gjøre livet rikere og mere poetisk. Og
han holder muntre løier med justisråd Knap i „Lykkens Galocher",
som blir uventet satt tilbake i kong Hans’ tid, som han svermer for.
Andersens romantikk er hjertelagets romantikk. Han er bløt,
ofte sentimental, men det skjemmer ikke eventyret, slik som det
skjemmer hans romaner. Fornuften er ham imot, når den er fantasi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
