Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162
Den engelske roman.
Lord Lytton i 1869.
Efter tegning av E. M. Ward (1816—1879).
blandt menneskene. Arbeide og
menneskekjærlighet er dens
ledende prinsipper, hjemliv og
familieliv dens moderjord. Den
ser på verden med godt
humør, men den er samtidig en
kjempende litteratur. Dens
rettsfølelse er vaktsom og den
svinger ofte riset over den
verden den skildrer. Den er
demokratisk, det går ut over
adelen og det fine seiskap i
dens skildring, den tar parti
for de lidende og de
undertrykte. Det er sin egen tid
og dens mennesker og forhold
disse forfattere skildrer, og de
skildrer dem, fordi de hater
dem eller elsker dem. Så
skifter skildringen fra satire til
idyll. Dikteren har et mål
med sin skildring, han vil være
sitt folks opdrager, han vil åpne
øinene hos publikum, han vill legge sitt lodd i vektskålen ved
sakenes avgjørelse. Derfor er det ikke fritt for at han arrangerer sine
billeder slik som det passer for tendensen.
Denne retning kan vi spore i de fleste land i Europa. I sine
senere verker er George Sand en elskverdig representant for den i
Frankrike. I Tyskland hersker den i romanlitteraturen fra Auerbach
til Paul Heyse. Men dens hovedland er England. Her når den sin
rikeste blomstring i de tre store romanforfattere Dickens, Thackeray
og George Eliot. Her har den sine forgjengere i romanforfattere fra
1700-tallet. Fielding og Smollett er stamfedre for Dickens og
Thackeray. Det gode humør og kamphumøret, den sunde sans og den
sunde menneskelige følelse er den engelske romans arvesølv, og det
lyser blankere enn nogensinne hos disse nye klassikere i den
engelske romanlitteratur.
Men da Dickens og Thackeray optrådte, hadde England fått en
aristokratisk roman. Hovedrepresentanten for den var Sir Edward
Lytton Bulwer (Lord Lytton) (1803—1873). I hans bøker er hoved-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
