Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
Den engelske roman.
fortet eller til kirkegården. Dickens behøvet bare en dampbåtstur
på Themsen og å rette kikkerten innover landet for å kunne gi
billedet av dette marskland. Han får det til å krible og krabbe i alle
tingene, og det er som han bare behøver å røre ved en fjær, så
springer menneskene frem. Der er vist tusen skikkelser i hans bøker
og der er ingen som ikke har sitt særpreg. Hele denne verden
ruller han op for oss, billede efter billede, og i dem alle fornemmer
vi hans eget vesen, hans lune og hans klingende latter, hans
lett-rørte sinn og hans gode hjerte.
Dickens har sin rot i småborgerstanden og det jevne engelske
hjem. Andre skildret den fine verden. Ved siden av Bulwer står
Benjamin Disraeli, senere jarl av Beaconsfield (1804—1881). Han
skulde bli Englands førsteminister og som forfatter innførte han
politikken i sine romaner. Hans helter er dandyer som Bulwers
Pel-ham. Men de er også åndens helter. De viser sig heroisk i en
armod som bare har ti tusen pund i bakhånden, heldigvis arver de
siden fyrstelige formuer. Hele Englands politikk med dens mange
opgaver rykker inn i romanen og under opdiktede navn får man
portretter av tidens størrelser. Særlig gjorde Disraelis „Coningsby“
lykke. Her forkyntes en romantisk politikk, hvor fyrsten betydde
overmåte meget og parlamentet svært lite. Det gamle konservative
parti får sitt pass påskrevet. I de konservatives øine „er det å ha
1 200 pund om året regjering, det å prøve på å 1 200 pund
opposisjon og det å ønske sig 1 200 pund ærgjerrighet."
Den som svang svøpen over adelens verden var William
Makepeace Thackeray (1811 — 1863). Han var et år eldre enn
Dickens, og han er Dickens’ motsetning, den faste, sikre realist,
nøktern i sin skildring. Han begynte som Dickens med humoristiske
skisser, han skrev parodier på samtidens feirede novelleforfattere,
navnlig gjorde en parodi på Disraeli’s „Coningsby" lykke. Men
hovedverket blandt disse skissesamlinger er „Snobbenes bok" (On
Snobs), hvor Thackeray går løs på det fine seiskap. Thackeray
forklarte ordet „snobb" med den berømte setning: „Snobb er den
som på en ussel måte beundrer usle ting." Det kan legges alt mulig
i dette og Thackeray gir oss et langt galleri av snobber, det er ikke
nogen av overklassens synder, som ikke får sin snert. Vi møter
idiotisk innbilske diplomater, rå og skamløse officerer, opblåste og griske
geistlige, hoffkryperi, mammonsdyrkelse, plumphet, hykleri, snyteri,
fattigfornemhet — alle engelske skjødesynder utstilles i
øieblikksfotogra-fier, hvor hver enkelthet er truffet. Og forfatteren gjør nøiaktig op
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
