Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
Den engelske roman.
Hennes landsby og småby, Shepperton og Milby er bevegede
verdener, fulle av teologiske diskusjoner og kirkelige stridsemner.
Der strides om bibellesning ikke gjør religionen „altfor familiær for
almindelige sjeler“. Kampen står mellem høikirkelige og
lavkirkelige. Når en lavkirkelig prest vil holde bibellesning i kirken om
aftenen, biir det en hel bevegelse. Den fordrukne sakfører
Demp-ster setter sig i spissen for en høikirkelig demonstrasjon, det biir
opløp med hujing og piping og demonstrantene slår op plakater, med
hån og grovheter mot motstanderen. Og rundt om i godtfolks stuer
får vi høre diskusjonen om alle kirkelige forhold. Disse stuer og
disse godtfolk, dem kjenner ingen bedre enn George Eliot. Der er
bra madamer, som har sitt livs visdom i forståelsen av hvordan stek
skal stekes, kaker bakes, klær lappes og tjenestepiker høvles. Der
er halvgamle misser med interesse for romanlesning og
misjonsar-beide. Der kommer doktoren innom for å få sig et glass (man vet
jo at mannfolkene stadig er tørste). Her taler man ivrig om
presten og prestekonen og man har en rikdom av små bitende
bemerkninger om den kjære næste. Men her finnes også folk med godt
hjerte, som slår et slag for sine medmenneskers fred og gode rykte.
George Eliot vet også hvilken sur strid presten Amos Barton fører
her. Han tror selv han sitter inne med den riktige forståelse av
bibelen, han preker ivrig sin ene riktige utlegning mot alle
dissentere. Så biir kirken mere og mere tom og hans mislykkede arbeide
gjør ham sur og grinet. Han „tror sig sterk, men føler sig ikke
sterk“ og han tar galt fatt på menneskene. Hans stillferdige sykelige
hustru er den som må bære byrdene og holde humøret oppe i
prestegården. Stakkar, hun må dreie på skillingen til det ytterste, men
han finner ut han for sin geistlige verdighets skyld må ha ny
ytterfrakk. Akk, hvor mange av de nødvendige skillinger går det ikke i
det sluk! Når så prestefolkene tar den polske grevinne, som står
uten tilflukt, i huset, så blir det baktalelse og kjølighet i menigheten.
Først da prestekonen er nedbrutt og dødssyk, viser kjærlighet og
hjelpsomhet sig igjen. („The sad Fortunes of the Reverend Amos
Barton*}.
Slik skildrer George Eliot menneskene i Shepperton og Milby.
Men det er ikke nok for henne. Hun er moralist, hun vil
fremstille det hele som eksempel til efterfølgelse eller til advarsel. Og
hun ser sine personer inn i hjertet, de er hverken gode eller onde
i sig selv, eller de er både gode og onde på engang. George Eliot
viser den ubetydelige anledning, hvorved det gode eller onde får sitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
