- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
216

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senromantisk lyrikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216

S enromantisk lyrikk.

lands gamle poeta laureatus Wordsworth døde 1850, blev den
offisielle laurbærkrans satt på Tennysons panne under begeistret
tilslutning fra hele nasjonen. Da hertugen av Wellington døde 1852,
blev Tennyson tolk for det hele folks stemning i sin praktfulle kantate
til sørgehøitideligheten. Så brøt Krimkrigen ut, og ut fra en
slagmelding i en avis skrev Tennyson sitt dikt „The Charge of the light
Brigade«, som tendte begeistringen i lue. Kritikerne forlangte nu
likefrem at Tennyson skulde gi England det store nasjonalverk. Og
i 1859 kom den første samling av „Idyller om kong Arthur11, som
blev hans mest berømte verk. Han fordypet sig i Mallory’s gamle
Arthur-bok fra 1500-tallet, og gav gjennem lange år så et nytt billede,
så et annet. Det var middelalderens fullkommen poetiske sagnkrets.
Her fant Tennyson sitt ideale folkesett og hans statelige blankvers
svøpte sin silkekåpe om det. Her er allting stilfullt og herlig, og
det er mangfoldig. Det finnes neppe nogen sinnsstemning, noget
trin i handling, noget naturbillede, som ikke finner uttrykk i
„Idyllene" — sier en engelsk litteraturhistoriker. Men det liv som er i
dem er moderne engelsk liv. Det kunde ikke trenge inn overalt.
Stilens festlige drakt kan ikke skjule at diktet om den døende kong
Arthur og hans sverd er et høiere skaperi. Hjaltets edelsten glimrer
slik at ridderen to ganger ikke formår å kaste det i havet. Tredje
gang gir han efter for kongens vrede, svinger det i krets og slynger
det i sjøen. Da glimter det som nordlysstråler fra klingen og det
dukker op av havet en arm, klædd i hvit fløiel, (nei omforlatelse:
sammet!) og den griper festet. Romantisk tablå og ikke noget
mere! Derimot har Geraints og Enids første møte i hennes fattige,
forfalne hjem en blid prestegårdsjomfrus charme. Enids tårer og
omfavnelser, da moren forteller at Geraint frir til henne, lar straks
ane at hun elsker ham. Og hele natten ligger hun våken, hun
skammer sig over sin tarvelige kjole og drømmer om den skjønne
drakt hun engang har eiet. — Vivien vil fralokke den gamle Merlin
hans trylleord. Det er koldt, ekte engelsk raffinement i hennes
koketteri overfor ham. Man kan tro at dikteren har tatt til modeli
en av damene i „The upper ten“’s soaréer. Tennysons egentlige
styrke ligger dog ikke i det forteilende dikt, men i hans underfulle
musikalske lyrikk, hvor formens skjønnhet er fullendt. — Han blev
dyrket av sin samtid, han kunde leve som dikter, han kunde kjøpe
en herlig eiendom på øen Wight, Englands riviera. Han blev adlet
og var publikums elskede dikter, til han døde 83 år gammel. Og
dog er det sagt, at han ikke tilhørte denne Englands kjøpmanns- og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free