Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senromantisk lyrikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
242
Senromantisk lyrikk.
I Sverige har man også en avmattelsesperiode, men der klinger
nye toner og til slutt fremtrer to betydelige diktere.
Romantikken er avbleket i Bernhard Elis Malmströms dikt
med deres blide mollmusikk: „Hvi suckar det så tungt uti skogen"
er den mest bekjente. Men samtidig kommer Gunnar Wennerberg
med sine berømte Gluntarne; det glade studenterliv med fulle begre
og lette pengepunger klinger oss i møte fra disse sanger. Dikt og
musikk smelter i ett, munter realisme og lettbeveget stemning møtes
i disse kvikke vers. Munterheten var ennu større i Wilhelm von
Brauns saftige løitnantspoesi. Han er en Sveriges Béranger, liberal
og lystig, og han overgikk Béranger langt i uanstendighet. På sine
gamle dager blev han bitter som det ofte går med dem der har det
til opgave å være muntrasjonsråd. Imidlertid fikk tidens radikale
bevegelser alvorsfullt uttrykk hos andre. Fremst står her Carl
Vilhelm August Strandberg (1818—1877). Han kom til Lund
som en trossig ung student. Han hadde som dikter først tatt Tegnér
til mønster, nu blev han inntatt av Det unge Tysklands
frihets-sangere og fulgte dem i deres liberalisme. Tegnér var imidlertid
blitt konservativ, og i Tegnérs egen gamle by Lund angrep
Strandberg ham hvast. Han antok den latinske forfattersignatur Talis Qualis
og han kalte sine diktsamlinger fra 1840-årene „Sångar i Pansar^
og „Vilda Rosor“. Pansret er de nok, faste i formen, skarpe i
uttrykket. Men nogen blussende roser er de ikke. Det taler ut av
dem en abstrakt studenterradikalisme. Det er tidens bevegelser,
liberalisme, skandinavisme, patriotisme de gir uttrykk for.
Strandberg har skrevet den svenske nasjonalsang „Ur svenska hjärtans
djup engang^. Nu da aktualiteten er borte, virker de temmelig
bleke. Men den sikre retoriske holdning, den ofte epigrammatiske
tilspissing gir dem deres særpreg i svensk diktning. Musikalsk
vellyd er ikke hans sak, han er ofte hvass og hård i formen, men
knapt, klart og treffsikkert er hans dikt, når det er av de beste.
Men efter 1848 tapte han interessen for opposisjonspolitikken. Han
måtte slite som journalist som så mange andre forfattere. Sin
kjærlighet til poesien viste han ved dikt om de store minner fra Sveriges
historie. Men fremfor alt trådte den frem ved oversettelser av hans
elskede Byron. De hører sammen med Hagbergs oversettelse av
Shakespeare til de ypperste slike arbeider i svensk litteratur; hans
oversettelse av „Don Juan" utmerker sig ved fullkommen sikkerhet
og eleganse.
Men tidsånden fikk en annen fremtoning i Oscar Patrick
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
