Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senromantisk lyrikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Viktor Rydbergs romaner.
245
tildags vilde han kanskje ha talt om „fortrengning" hos Erland. Hvad
betyr alle forklaringer! Dette stille vesen Sorgbarn er det mest
levende i boken, og tillike det som er mest gåtefullt og mest utenfor
virkeligheten. Rydberg er en dagklar natur, men på bunnen hos
ham lurer den romantiske lengsel. Han higer mot en annen verden
enn virkelighetens, og denne hans gåtefulle lengsel har gitt hans
Sorgbarn sjel. Vi føler ham gå gjennem virkelighetens verden som
en levende uvirkelighet. Erland elsker ham og hater ham, er
uvilkårlig under hans makt og støter til sist i et bluss av raseri dolken
i ham. Og så kommer pesten og sletter allting ut. Det er
romantikken med dens hemmelighetsfulle dragning, men den er skildret
fra den andre siden, av en som både drages til den og skyr den,
og som forklarer den nøkternt videnskapelig efter sin tids
videnskapelige begreper. Men „den beveger sig dog," sa Galilei om
jorden, og man kan si det her om de dunkle dragende krefter, det er
deres makt som gir denne romantikkens mørke høstblomst dens glød.
„Singoalla" blev ikke synderlig bemerket. Først da Viktor
Rydberg nogen år efter utgav diktningen som bok med omarbeidet
slutning fant den bifall. Ganske annen opsikt vakte romanen „Den
siste Athenaren“ (1859). Her våget Rydberg å føre det antikke
åndslivs sak overfor den kristne kirke. „Den sak som den siste
Ateneren kjempet en fortvilelsens strid for, den politiske, religiøse
og videnskapelige frihets sak, den kjempes ennu, men ikke lenger
fortvilet, men med visshet om seiren." Så lyder de siste ord i
boken. Og i billedet av den antikke hedendoms siste strid mot de
kristne — handlingen foregår på keiser Julians tid — faller lyset
på hedningene og skyggene over den kristne kirkes representanter.
Den hederligste blandt de kristne, Theodoros, er en diktet skikkelse
som står utenfor og over alle de forskjellige kirkesamfund. Det
in-teressanteste i boken er ikke menneskene, men brytningen mellem
deres livsanskuelser. Intrigen er en føljetongromans, men i
diskusjonen mellem hedenske og kristne filosofer får man se antikkens
og kristendommens herskende retninger, speile sig i Viktor Rydbergs
klare ånd. Boken er således først og fremst teoretisk. Rydberg er
her filosofisk tenker langt mere enn han er menneskeskildrer.
Det syntes som han skulde opgi poesien. Han kastet sig inn
i teologiske diskusjoner og utgav “Bibelns lära om Kristus“ (1862),
et av den liberale teologis hovedverker i Sverige. Han skrev ivrig
avisartikler, blev endog valgt til riksdagen. Men så fikk han gjøre
en reise til Rom, her fordypet han sig i de romerske keiseres
mar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
