Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Historieskrivere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Historisk kildekrilikk.
255
Under alt dette utdanner den historiske forskning sin egen
videnskapelige metode. Gjennembruddsmannen er her Barthold Georg
Niebuhr (1776—1831), som i sin Romerske Historie gjennemfører
den historiske kildekritikk. Man har i våre dager funnet at han her
hadde hatt en forgjenger Beaufort, men det var først Niebuhr som
slo igjennem med sin forskningsmåte. Når man tidligere hadde
skildret Roms historie, hadde man bygget på Livius, Niebuhr derimot
spurte: hvor vet Livius, som levde 500 år efter, alt det fra som han
forteller om de gamle romerske konger og — om republikkens første
historie. Det må finnes en overlevering før ham, og Niebuhr kom
til det resultat at Livius bygget på tapte folkesanger. Resultatet er
forlengst omstyrtet. Men det epokegjørende er at Niebuhr stillet
spørsmålet, at han forsøkte å forfølge beretningen tilbake til dens
kilde.
Hvad Niebuhr begynte, gjennemførte Leopold Ranke (1795—
1886, adlet 1865 som L. von R.). Han tok sine emner fra den
nyere historie, — Pavenes historie i det 16de og 17de århundre,
Tysklands i reformasjonstiden, Frankrikes og Englands i det 17de
århundre. Her søkte han ikke som tidligere historikere å felle dom
over personer og begivenheter. Han vilde finne ut hvad det var
skjedd og hvordan det var gått til, „wie es eigentlich gewesen". Her
fant han at der var to slags kilder, den ene hørte med til selve
begivenheten, var ledd av den. Til dem hørte traktater, dokumenter,
flyveskrifter o. s. v. Den andre var skildringer. De gir fortellingen
om hvordan det er gått til. Men her spørres først, hvilken hjemmel
beretteren har, dernæst hvordan hans stilling til saken er. Ranke
søkte å danne sig billedet av mannens hele psyke og av hans
retning på den tid han skrev sitt verk. Først da kunde han med
sikkerhet overskue hans verdi som historisk kilde. Fremfor alt måtte
man søke tilbake til samtidige kilder, og Ranke fant her en skatt,
beretninger fra venetianske sendemenn, de gav det levende,
anskuelige billede av personer og situasjoner midt oppe i begivenhetens
utvikling.
Rankes blikk nådde ut over hele det teater hvor begivenheten
utspilles. Han følte at germanske og romanske folk utgjør en
historisk enhet. Han fattet det historiske øieblikk i hele dets bredde.
Det som bestemmer verden er skiftningen i maktstillingen. De
enkelte folk, de optredende personer blir således ledd i det hele
skiftende spill. Ranke forstår nasjonalitetene, men hans blikk når ut
over de nasjonale grenser, ut til den store politiske konstellasjon.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
