Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalisme og problemdrama i Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
310
N atur alisme og problemdrama i Frankrike.
penger ut av sin gamle tilbeder, greven. Fra første stund av hevner
det sig på den elskende kvinne at hun var været kurtisane. Hennes
første svar til Armands erklæring er et nei, kjærlighetslykken er ikke
for henne, hun tviler på sig selv, hun vil ikke kunne gjøre ham
lykkelig. Ikke nok dermed. Det avgjørende er her det sociale.
Marguerites rykte biir en plett på Armands familie og hindrer hans
søsters ekteskap, •— så ofrer hun sig, skiller sig fra ham og sier at
hun er en annens elskerinne. Han blir rasende og fortvilet. Da de
siden engang møtes, kommer det til et vilt utbrudd, hvor han
overøser henne med sitt hat og sin forakt. Til slutt slår Dumas på de
rørende strenger. Marguerite får tæring. Armand kommer til hennes
dødsleie; der får man til slutt den teatralske forsonings- og
dødsscene. Den nye tidsånd melder sig her, selv om sujettet er nokså
romantisk.
Den nye tid var ikke romantisk og sentimental. Samfundet var
blitt en gjenstand for forfatternes psykologiske studium. „Det
moralske menneske er skildret," skrev Dumas, „det står igjen å skildre
det sociale." Fra 1830 til 1850 var det franske samfund blitt nytt:
den moderne stor-industri holdt sitt inntog i det. Under Ludvig
Filips rolige „paraply-regimente" hadde Frankrike fått et helt
jernbanenett, og dermed fulgte anlegg av fabrikk på fabrikk. Og hadde
man under den borgerlige Ludvig Filip lært å tjene penger, lærte
man under Napoleon III’s flitterglans-keiserdømme å bruke dem,
først og fremst å misbruke dem. Der blev utfoldet en luksus og et
raffinement, hvori romantikken, børsjobberiet og militarismen møttes.
Kvinneskjønnhet blev innflytelse — en eventyrlig spansk skjønnhet
var jo blitt keiserinne. Borgerlig moral og borgerlig hederlighet
tapte terreng; svindel, snobberi og last rakte hinannen hånden under
et regn av gull. Beryktede damer bygde palasser og blev åpenbart
beskyttet av de høieste standspersoner. Så måtte man føle at det
franske samfund stod i fare for opløsning, og moralistene fikk ordet,
først og fremst på scenen.
Sådan en moralist var Augier. Han var ikke det spor
romantisk, han stod helt og holdent på den borgerlige hederlighets
standpunkt. Og ut fra den svarte han Dumas at han i „Kameliadamen"
i sin romantiske studenterbegeistring hadde lekt med en ild og at han
ikke visste hvad den var for noget. Svaret het „Olympias
gifter-mål“. Her var den unge mann uten å ane noget falt i en
rakkertøs’ garn og har giftet sig med henne. Alt går vel; hun hadde
reddet skinnet. En gammel bekjent vil ikke forråde henne. Men hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
