Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den overflødige.
323
Alexander Herzen.
Maleri av Nicolai Gay (1831 —1894),
utlandet er jeg deres
ucensurerte ord, deres
frie organ," skrev han.
Han var
menneskekjenner; hans memoarer
tegner ypperlige billeder av
personer og forhold.
Hans blikk på Russiand
var mørkt. Det er
Russiands åndsliv, som han
skildrer i sin roman
„Hvem har skylden?*
Hans svar på dette
spørsmål er: Ingen. Alle har
rett. Det hele er
umulig. Hans helt, Beltov,
biir derfor et
„overflødig" menneske. „Vi
russere begynner alltid
forfra," sier han. „Vil vi
gjøre noget, trer vi på
en uendelig steppe.
Overalt står veiene åpne,
men man kommer aldri
nogensteds hen. Deri
består vår
mangesidige uvirksomhet, vår
dovenskap." Beltov
opnår også bare å
knuse en ung frues lykke og å trekke sig tilbake med anstand.
Denne „overflødige" biir den skikkelse vi stadig møter i tidens
roman. Alltid er resultatet det samme: Nuli. Helten utretter aldri
noget; han svikter, han faller i kvinners garn, han biir tro og går
til grunne, eller han forlater Russland.
Den russiske uvirksomhet fikk sin klassiske skildring i Ivan
Gontscharovs „Oblomov*. Oblomov ligger på sin sofa — der
ligger han alltid — han drømmer sig tilbake til sitt fedrenegods
Oblomovka. Det er den evig russiske ensformighet og
kjedsommelighet, den russiske bløthjertethet og klusseri. Der tilbringer man
dagene med å se efter været, man føler værforandring i ryggen. Skal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
