Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
340
Den russiske romantikk.
Dostojevski skildret med sin beske ironi. Det som denne djevel
forkynner, er fortvilelsen og intetheten. Men den forkynnes med en
gjennemtrengende logikk i en kjølig og elegant verdensmannstone. Så
kommer Dmitris prosess. Her har igjen Dostojevskis ironi en av sine
triumfer. Advokatenes taler er en politisk turnering mellem den nye
liberalismes mann fra storbyen og den moralske forkjemper for de
gamle konservative anskuelser. Han hører hjemme i landsbyen;
han vinner seieren, og det er en stor begivenhet at vår egen landsby
her har den mann som seirer over hovedstaden. Men begge talere
svever over den foreliggende virkelighet. Deres beviser er slag i
luften, og prosessen ender i justismord. Men bokens egentlige
hovedperson er den tredje bror Alexei. Det er en ny variant av
Dostojevskis yndlingskarakterer, den blide og rene som går
ubesmittet gjennem all styggheten. Alexei biir omtumlet nok i all
forvirringen. En liten „djevlunge" av et pikebarn gjør ham til offer for
sin kjærlighet og sine mangfoldige luner. Alle åpner sitt hjerte, skrifter
for ham sin sjelekval, sine synder og alt det onde de bærer i sitt hjerte.
Alexei bringer fred hvor han kommer. I en skjønn sideepisode i
boken fortelles det om en liten -gutt som biir lagt for hat og forfulgt
av sine kamerater og drevet til et vilt fiendskap mot dem. Den
blide Alexei går selvfølgelig inn hos begge de fiendtlige parter, og
han bringer så forsoningen. De grusomme blir kjærlige, når Alexei
leder, går det helt av sig selv, og han fører kameratene til den
døende lille gutts leie og bringer det siste streif av lykke i hans
stakkars fattige og korte liv. Og Alexei hjelper til slutt sin bror Dmitri
til å flykte og tar hans plass i fengselcellen.
Dostojevskis menneskeskildring munner ut i hallusinasjonen.
Han er en sjelekjenner, som vel neppe nogen i århundret; men hans
skikkelser minner i all sin uhyggelige sannhet mest om kimærene
på middelalderens kirketak; de er mennesker med djevleformer, som
vokser ut av en stor og hellig kirke.
Den store triumf i Dostojevskis liv var den begeistring hos alle
som han vakte i sitt siste leveår ved sin storartede tale ved
Pusj-kin-festen 1880. Det var en tale ikke om Pusjkin, men om
Russiand og Russiands fremtid. Pusjkin var russer; han kan så lett
føie sig inn i en fremmed kunsts form. Det å være russer betyr
nemlig å være menneske, å være alle menneskers bror. Deri
består Russiands misjon; det skal bli verdensmakt; all Europas lidelse
skal forsones i den russiske jevne, trohjertige sjel.
Man kan si Dostojevski her har profetert om Tolstojs virksom-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
