Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. I. Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
352
N atur alismens spredning.
Georg Brandes i Rom 1913.
fattet planen til sitt store
verk,
„Hovedstrømninger i Europas
Litteratur i det 19de
Aarhun-drede“. Det var
reaksjonen mot det 18.
århundre og den franske
revolusjon han vilde
skildre, men tillike
motstanden mot denne
reaksjon og frihetsidéenes
seier over den. Hans
verk var et kampskrift,
og hans
innledningsfore-lesning blev en
krigserklæring uten nåde.
Når man leser den den
dag idag, føler man hvor
hans ord måtte gå som
elektriske støt gjennem
det forferdede publikum. Danmarks store romantiske litteratur blev for
ham bare en fredelig sidevik av den reaksjonære strøm. Den
manglet det rette mot. En levende litteratur måtte ha motet til å „sætte
Problemer under Debat", og det hadde den ikke våget. Den talte
ikke om det liv som tiden levet, den var ikke uttrykk for folkets
tanker, bare en poesi om poesien. Den priste Aladdin, den
lykkelige lediggjenger, og viste bare uvilje mot Nureddin, som var uttrykk
for den forskende ånd. Og mere og mere hadde den underkastet sig
under formynderskapet av staten og av kirken. Den ånd som rådet i
den, var blitt teologiens ånd. På sine høider var den kristelig
idealisme som ikke tok noget hensyn til livets forhold. Så hos
Kierkegaard og i Ibsens „Brand".
Ute i Europa var reaksjonens makt brutt for 30—40 år
siden. Den frie forskning og den frie menneskefølelse var blitt
bestemmende makter i litteraturen. Diktningen var blitt
kjempende, den skildret sin tid, og dens skildring førte kampen for
frihetens idealer på alle felter. Men her hjemme var litteraturen
blitt liggende i reaksjonens og teologiens bakevje. I den smykket
åndstyranniet sig med frihetens og idealismens navn. Han sluttet
med de revolusjonære ord: „Det er den hele
Samfundsbe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
