Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. I. Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
372
Naturalismens spredning.
lærer, men også en partifører. Derfor er Ibsens hjerte ikke hos
ham. Dikteren søker det skjulte og hemmelighetsfulle. Det er den
gåtefulle visdoms mann, mystikeren Maximos som biir tolk for hans
grublende ånd.
Den som imidlertid slo det første slag for den nye retnings ånd,
var Bjørnstjerne Bjørnson. Han var visstnok alt annet enn enig
med Brandes. Han stod ennu på kristendommens grunn, men det
passet ham fullkomment når Brandes kalte den nye litteratur til å
gripe inn i tidens spørsmål. Med sin medfødte virketrang slo
Bjørnson med sitt drama „En Fallit“ et slag for en sundere handelsmoral.
Det blev det første norske drama som fikk européisk sukcess.
Imidlertid blev det Henrik Ibsen som først fikk européisk
betydning da han omformet sitt drama efter den nye tidsånd. Ibsen
retter sitt slag mot samfundet og kjemper for personlighetens rett.
Den nye tid krever sannhet, og de samfundsidealer som hersker,
må rømme marken for den nye sannhet; de er foreldede
„Gengan-gere“, og i skyggen av dem trives den løgn som ødelegger livet.
Men Ibsen taler aldri selv, han lar sine personer tale.
Replik-kene faller skjærende; men de er vel motivert ut fra vedkommende
persons karakter og de forhold som driver dem frem. Tendensen er
tydelig, men den dekkes av menneskeskildringen. Mere enn ordene
taler handlingen; den ibsenske sannhet opløser alt som synes fast,
ekteskap og hjem, forholdet mellem foreldre og barn.
Imidlertid, det karakteristiske for Ibsens drama er at det retter
sitt angrep mot forhold som utenfra sett synes vakre, lykkelige og
rettskafne. Noras „Dukkehjem^ ligger likefrem i rosenskjær. Hennes
mann er grunnhederlig. Han er forelsket i henne; de er det glade
ektepar på kostymeballet, da katastrofen kommer. Han får vite at
hun har skrevet falsk, og han er rystet og forbitret. I næste
øie-blikk er redningen der, og straks står han forsonet og kjærlig
overfor henne. Det hele synes ganske naturlig og menneskelig, men
nettop denne stemningsveksel blotter ham, og dikterens dom rammer
ham. Man ser at for ham er skinnet alt og sannheten uten
betydning. Derved er han blitt en fremmed for sin hustru, og hun
forlater ham. — Her er mistanken Ibsens muse. Han speider efter
den skjulte sprekk, og hans drama gir sig ikke før den er funnet.
Men sprekken er godt skjult, og Ibsens ubarmhjertige sonde må dypt
ned for å finne den. Det gir hans drama den eiendommelige form:
det blir en avsløring av en gammel, gjemt brist. Dramaet biir
således en tilbakeskuende menneskeskildring; personene har sin historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
