Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. I. Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Strindbergs senere diktning. 389
fantasier. Strindberg er her helt inne i sinnssykdommen; men alt
er skildret med oplevelsens gru og forbitrelse.
Omsider falt han forholdsvis til ro. Men han gav fremdeles sin
voldsomhet luft i pamfletter mot samtidens forfattere og forskjellige
retninger, „Svarta fanor“, „De blå bökerne“. Han var her uten
skånsel og ofte uten verdighet. Gamle venner blev nye fiender, og
det gamle vennskaps fortrolighet ofte stygt misbrukt. Ved siden
derav skapte Strindberg en rekke verker av forskjellig art, historiske
dramaer og moderne „kammarspel". I de historiske dramaer er det
ofte en omvurdering av verdiene. Det blev mørke billeder av de
store menn, og omvendt gjør han sig til forsvarer for historiens
syndebukker. Hans dramatiske mesterskap er her som overalt en
rugende uhyggens kunst. Han lar oss ane og skjelve fra
begynnelsen, og dog utvikler allting sig mere forferdelig enn vi fra først av
trodde. Sveriges historie fra „FolkungesagaeF av til Gustav 111.s tid
trer oss imøte i rystende billeder.
I sine moderne stykker synes det undertiden som Strindberg
vil vise oss at det hele bare er eksperiment. Således i „Påsk“.
Vidunderlig sjelfull er her skildringen av den unge pike som kommer
hjem fra sinnssykehospitalet. Hun kommer med blomster i hendene.
Hun har riktignok gjort innbrudd for å få fatt på dem, men hun har
lagt sitt visittkort i blomsterbu.ikken med pengene ved siden av, hun
har ikke ment å stjele. Hun taler blidt til dem alle, mildhet og
kjærlighet gror op i sinnet i hennes nærhet. Men gru og fortvilelse synes å
leire sig rundt omkring. Politiet er på spor efter innbruddet, hennes
bror mistenker sin forlovede for hemmelig å møtes med en annen. Og
over hele husets velferd står den truende kreditor som en sort skygge.
Hun skjelver i angst for sig selv, og hun skjelver med de andre.
Og så er det hele ingenting. Innbruddshistorien biir opklart, brorens
mistanke mot hans kjæreste forsvinner, kreditorbusemannen viser
sig som en snild og gemyttlig farbror. Men vi har skjelvet, vi har
været under nattskyggen. På det beror stykkets dramatiske makt,
skjønt det slutter som et barneeventyr.
I „Dödsdansen 1“ slutter stykket akkurat slik som det begynner.
Det aldrende ektepar sitter sammen og skal holde sammen, skjønt
deres ekteskap er tomhet og kulde. Men den handling som har
spillet imens, har været en orgie av ondskap. Og Strindberg har i
kapteinen tegnet et billede av alderdommens forbannelse som er den
rene gru. Gunnar Heibergs fryktelige Resmann i „Balkonen" er en
idyll mot denne forferdelige skikkelse. Jo mere maktesløs han er,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
