Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. II. Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjennembruddet i Tysklands litteratur.
395
Men sin dåp fikk den tyske naturalisme hos de nordiske og de
russiske forfattere. I flere àr virket Georg Brandes i Berlin, hvor
han slo sig ned i sin landflyktighet og rask forstod à innforlive sig.
Men særlig var det Henrik Ibsen som betok tyskernes sinn. Han
fikk sin menighet i Berlin; Otto Brahm og Paul Schlenther så det
som sin opgave å fremføre hans drama for det tyske publikum og
fortolke det. Ibsens krav om personlighetens frihet og dens
full-kommengjørelse var ubetinget. Han tålte ikke noget avslag. Alt
skulde menneskene ofre, alle bånd skulde de bryte for å hevde sig
som fri personligheter. Denne radikalisme vakte til en begynnelse
indignasjon hos det tyske publikum. Bekjent er historien om „Et
Dukkehjem". De brave tyske „Hausfrauen" forargedes over at Nora
for sin personlighets utviklings skyld forlot mann og barn. En
teaterdirektør tok sig av saken. Han fikk Ibsen til å lage en ny slutning.
Helmer åpner døren og peker på barna som sover i sine senger.
Da synker Nora fortvilet sammen, og teppet faller. Inngangen var
trang, men veien var brutt; Ibsens ånd kom til å herske over de
unge talenter i Tyskland. Det blev utgangspunktet for hans
europeiske ry. Siden kom Tolstoj og Dostojevski til, og den tyske
naturalisme stillet sig under deres førerskap i kampstilling overfor sin
tids samfund. Den heiste individualismens fane, og samtidig kom
den til å gå i spann med den fremrykkende socialistiske bevegelse.
Den ytrer sig først og fremst som en trang hos de unge forfattere.
De ropte på en ny litteratur, men den nye litteratur var der ikke
ennu. De ivrigste blandt førerne blev brødrene Heinrich og Julius
Hart, som i sine „Kritische Waffengänge" slo løs på alt hvad de
mente der stod i veien for den nye ånd. Deres kritikk blev båret
av en alltid uforsagt og kampberedt idealisme. Som alltid vilde
naturalismen gripe inn i nutidens liv. Forfatterne Arno Holz og
Johannes Schlaf søkte å få folkets dagligtale frem i sine verker. Selv
vant de ikke nogen seier. Men de virket befriende på Gerhart
Hauptmann (f. 1862—), som blev gjennembruddsmann i det tyske
naturalistiske drama. Han lot sine mennesker snakke i naturlig
dagligtale. Det virket krast, men tillike levende, og slik var også
ånden i hans pågående, trossige og saftige drama. Han var født i
Schlesien, og flere av hans dramaer skildret mennesker og forhold
fra hans hjemland. Hans første stykke „Før solopgang" (Vor
Son-nenaufgang) vakte storm. Opførelsen blev det rene teaterslag. Det
var rettet mot den gamle inngrodde schlesiske drukkenskapslast, og
det var tillike rettet mot industriens nye tidsalder med dens jobbing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
