Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Englands lyrikk fra midten av det 19. århundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
476 Englands lyrikk fra midten av det 19de århundre.
Dante Gabriel Rossetti.
Selvportrett 1855.
og ektere tone.
Brown-ingvar dem for objektiv,
og Tennyson gav
fashionable middelalders-maskerader. En av dem,
William Morris, kastet
sin beundring på den
engelske poesis gotiske
mester, Chaucer,
besørget en herlig,
stilfullt utstyrt utgave av
hans verker, skrev
begeistrede avhandlinger
om ham, diktet i hans
stil om middelalderske
emner og skapte en helt
ny kunstindustri ved
gjenoplivelse av
gotikkens former. Han blev
siden en ivrig forkynner
av socialismen. I den
engelske gotikks ånd diktet Christina Rossetti sine underlig sterke
religiøse dikt. I hele kretsen var der ved siden av en lidenskapelig
intensitet også en skjønnhetsdyrkelse, som gav deres poesis form et
helt estetisk preg. Og den glødende, sjelfulle, musikalske mellem
disse naive artister og esteter var Christinas bror Dante Gabriel
Rossetti (1828—1882). Han var like intens i sin kunst både som
maler og som dikter.
Han var katolikk, og hans far og mor var italienere, som hadde
bosatt sig i London, da faren for sine revolusjonære sympatiers skyld
blev forvist fra Neapel efter Bourbonernes gjeninnsettelse. Han
var professor i italiensk litteratur og stod i stadig forbindelse med
hjemlandet. Dante Gabriel lignet av ytre cg vesen mere en
neapolitansk gondoliere enn en englender. Hans far var Dante-forsker,
og han hadde levd sig inn i den gamle italienske poesi. Han oversatte
Dantes „Vita Nuova“ og sonetter og andre dikt av eldre italienske
diktere. Oversettelsen blev en fin engelsk festdrakt, men dikternes
individuelle særpreg blev borte i den. Rossetti var nemlig først og
fremst skjønnhetsdyrker. Han filet og rettet utreitelig på sine dikt,
så de ofte blev helt nye i den endelige form. Han var selv en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
