Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Englands lyrikk fra midten av det 19. århundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
498 Englands lyrikk fra midten av det 19de århundre.
hastig ut for å følge henne. Og hans unge bror kommer raskt inn.
Også han har møtt henne, men derute var hun en annen, ung og
med en dronnings holdning, det var Cathleen ni Houlihan, det var
Irland selv. Med de stillferdigste midler er her bragt frem en
patriotisk fortelling som tok det irske publikum med storm. Og det
hele er en skjønn symbolsk diktning.
Han skrev stykket i et friskt, folkelig talesprog, og her hjalp
lady Gregory ham. Hun hadde sin styrke i denne stil. Men de
innlagte sanger har den gulltone som er Yeats’ egen.
Som lyriker er Yeats fantasifull og idérik. Hans form er klar,
og hans vers er bearbeidet og slepet med den ytterste omhu. Og
dog er Yeats en vanskelig forfatter. Han tenker i symboler, og sine
symboler henter han fra den keltiske sagnverden som ligger oss
fjernt. Han lar sine billeder tale uten forklaring, og da er det ofte
som vi ser inn i en verden av gåter vi ikke kan løse, men vi
henføres av billedenes sjelfullhet og av versenes musikk, så Yeats’ poesi
får en dragende makt også over dem som ikke kan følge ham og
tyde hans mening.
Yeats og hans gruppe står for sig selv i engelsk litteratur. Men
i årene før Verdenskrigen kom der et pust av sterk, modig ungdom
frem i Englands poesi. Og som representanter for denne retning
står to unge som døde i Verdenskrigens første år. James Elroy
Flecker kom aldri med i krigen. Ved dens utbrudd lå han døende
på et hospital i Sveits. Han hadde de gode engelske egenskaper,
friskt mot og arbeidsvilje. Og han hadde hentet sitt stoff både
hjemmefra og navnlig utefra. Han hadde gjort tjeneste som diplomat
både i Grekenland og Syria, han kjente Orienten, både dens
tindrende klarhet og dens øde. Alt det levde i hans sjel, og han
formet det i sin poesi. Han arbeidet med sin form, og skolet den ved
studiet av forbilleder av klassisk diktning og av de franske lyrikere
av den parnassiske gruppe. Med frimodighet kunde han hilse
jasminen som i sin duft sendte sin kjærlighetserklæring til rosen, og
spøkende spurte han om rosen nikket ja. Og jasminen dufter videre;
hele sitt liv ånder den ut i sin velluktsstrøm i den hete kveld. Den
vet at den skal dø, men den jubler i lykke. Slik var hans sinn.
Freidig hilste han sin leser om tusen år, den ukjente og usette.
„Du vil forstå". Med de ord slutter han sitt dikt. Så brøt det
sammen for ham. Han lå på hospitalet med døden for øinene. Men
ut fra denne fortvilelse skrev han sitt dikt „I hospitalet" fullt av
smerte men også fullt av løftning og tro. „Man glemmer ikke et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
