Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Frankrike efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
504 Roman og drama i Frankrike efter naturalismen.
med arbeiderne, blir resultatet ikke bedre. Den unge mann som er
hovedpersonen, må spørre sig selv om ikke arbeiderne som sitter
og drikker på kneipene er mere lykkelige enn arbeiderne oppe i
„Tolstoj-foreningen", som de unge studenter propper med
usammenhengende kunnskaper. Man kan ikke gjøre folk til dannede
mennesker på den måte. Arbeiderne blir bare uforskammede og grove
når de unge herrer behandler dem som gentlemen. De unge
idealister ser mot fremtiden, men fremtiden er bare en illusjon,
fremtidens mennesker vil bli ennu mere ulykkelige. Samfundet er bygget
på ulikhet og vil alltid være det. Og menneskelivet vil alltid være
fullt av smerte. Og dog streber alle mennesker efter fremgang og
higer mot lykke. Det er bare én makt som kan forsone disse
motsigelser. Det er den katolske kirke med dens ubønnhørlige
lydig-hetskrav. Den har den sikre, faste tradisjon, og derfor kan den
styre menneskers skjebne. Bare ved underkastelse og tro kan man
vinne sinnets fred. Bourget er en nøktern og tørr forfatter. De
mennesker han skildrer, gjør ofte inntrykk av å være regnestykker.
Men i sin polemikk er han mektig, full av kraft og glød. Hans
logikk er ubønnhørlig, og hans moral ubøielig streng, I sin „Démon
du Midi* har han skildret trossen mot tradisjonen. Det synes så
naturlig at når den klerikale deputerte møter sin fordums elskede
som ulykkelig gift, faller de i armene på hverandre. Men det fører
bare til terskelen av skandale. Ektemannen får fatt i deres brev og
løper like til den strenge katolske prelat med dem. Men den
de-putertes unge sønn elsker sin far og vet at prelaten har en synd på
sin samvittighet. Han har forført hans elskede. Han går like til
prelaten. Det biir en voldsom scene, som ender med pistolskudd.
Men døende viser den unge mann både sin morder og sin far
piiktens ubønnhørlige vei. Begge må de ofre sin lykke, underkaste sig
kirkens bot og gå til sitt kali. Den strenge katolske kirke nøier sig
ikke med halvveis offer. Da krigen kom, skrev Bourget sin bok
„Dødens mening" (Le Sens de la Mort). Her stiller han
tradisjonens representant og den moderne videnskaps representant overfor
døden. Det er slik som i „Disippelen", en videnskapsmann og en
ung løitnant. Den halvgamle professor elsker brennende sin unge
hustru. Når hennes slektning, den unge løitnant, kommer i huset
fra sitt første felttog, våkner hans jalusi mot ungdommen og han lar
den unge mann føle sin videnskapelige overlegenhet på en
ubehagelig måte som er ham lite verdig. Men akk, hans kjærlighet har en
fiende som er langt mere fryktelig. Han vet han har kreft. Som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
