Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Frankrike efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Huysma ns og Rod.
507
Og veien dit gikk gjennem et helvete. Hans helt, hans annet jeg,
som nu heter Durtal, feirer den sorte messe for satan i La-Bas,
han oplever djevlebesettelsen i En route. Hans nerver er ved å
gjøre oprør under klosterets enkle levesett, og han oplever ekstasen
mens han pisker sig til blods med botssvøpen. Men så trer han
også inn i en verden av under og fanatisme. Orgiet, vellysten,
vemmelsen er elementer i hans kristentro. Alt dette er skildret i
en stil som alltid er eggende, alltid satt på spissen, mangfoldig
nyansert, billedrik og fantasifull, et mesterstykke av den kunst som
alltid er i strid med naturen.
Bourget opponerte mot naturalismen og forkynte at det måtte
komme en ny psykologisk skole, og hans kritiske sjelekjennerblikk
og hans instinkt for moderne tankegang gir hans polemikk dens
kritiske skarphet. Men som sjeleskildrer overtreffes han dog langt av
sveitseren Eduard Rod. Det er en av de mest utpregede
psykologiske spesialforfattere i det 19de århundres litteratur. Hans
interesse for den ytre handling er likeså ringe som hans evne til å
analysere følelser og beskrive sjelstilstander er eminent. Han er moralist,
mens hans moralske interesse er teoretisk, han diskuterer problemer
og konstaterer fakta. Hans bok „Livets menings er et mesterverk
i sjeleskildring. Titelen er ironisk, for „ meningen “ har lite å si og
biir ganske desavouer!. Den unge mann vil ikke bøie sin
intelligens; når han får sitt første barn, vil han ikke bli maken til de
dumme papaer som går op i sine barn. Forgjeves! Når hans lille
pike er blitt reddet fra døden, er hun blitt hans hjertes innhold. På
samme måte får livet ham til å bøie kne for kirkens Gud. Hans
kritikk er våken, men han føler her en livsmakt som tar ham
fangen, og som han ikke kan fornekte uten å være usann mot sig selv.
Rods mennesker blir illustrasjoner av hans psykologiske paradokser.
Men de er løsrevet fra samfundet. I Rods La Chasse à la
Nlort har denne isolasjon fått sin mørke farve. Han føler at han
elsker henne, men han forbanner sin kjærlighet, fordi den kalier
ham til livet; ti hans sinn er fanget av dødens majestet. Og når
de er sammen, er det mot den høie og mystiske død at deres
svermeri retter sig. Sansene synes å ligge i dvale. Og da hun er død,
trekker han sig tilbake til klosterruinen for å leve i tanken om
døden.
De som fortsetter naturalismen, er samfundspiskere som Hervieu
og Prëvost. De er bitre nok, men de nøier sig ikke med å skildre
menneskene, de dukker ned i dem og lar dem skildre sig selv. Den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
