Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk litteratur omkring 1900
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
558
Russisk litteratur omkring 1 900.
å gifte sig med henne for sine pengers skyld; det er pengene som
eier ham. Så går det hele lystig videre. På selve auksjonsdagen
kommer landsbymusikken, og det blir improvisert ball, ja det er jo
ikke riktig, men —. Så kommer slaget. Auksjonen blir holdt, og
kjøperen blir Lopachin. Men drømmene er ikke slutt, selv når
forstuen står full av reisekofferter og vognene er forspent. Sonja
drømmer om å leve sammen med moren i Moskva, studere og lese, og
fru Ljuba er med på drømmene, men hun må først en liten
svipptur til Paris til sin elsker. Og Gud vet om hun kommer tilbake
igjen derfra. Varja sitter på sin koffert, og Lopachin kommer; det
holder på å gå i lås mellem dem, men det blir ingenting; hun må reise
til den plass hun har fått, for han har ikke tid, allerminst nu, det
er store forretninger. Vi hører øksehuggene klinge i kirsebærhaven,
tre på tre faller. Jo det blir nok en villaby, og så reiser de alle fra
huset og har bare glemt der den eldgamle, syke tjener Firs. Han
er låst inne og legger sig ned og dør, og så faller teppet.
Tsche-chovs drama er en slik mangfoldig og forvirret valse triste i
løier-lige og sørgelige buktninger; den klinger ut i håp som brister,
illusjoner som vil svinne, og gjennem dem ser man mot opløsning,
tomhet, et bedrøvelig intet. Tschechov døde av tæring bare 44 år
gammel.
Proletariatet rykker inn i romanen hos Maxim Gorki.
Lande-veisslusken, „trampen", blir en hovedskikkelse i hans bøker. Og man
merket at det blev skildret av en som hadde været med i rekkene.
Maxim Gorki var født 1868 i Nisnij Novgorod. Han het Alexei
Peschkov, men kalte sig som forfatter Gorki; det betyr bitter. Sin
far mistet han da han var fem år gammel, og levde i sin barndom
hos sine besteforeldre. Bestefaren var farver, strengt gudfryktig og
banket sin kone. Og mellem hans barn var det stadig strid.
Bestemoren tok tålmodig mot hvad hun fikk, søkte å forsone alle, og lille
Alexei fortalte hun eventyr og sang viser for ham. Det satte hans
fantasi i den første sving. Han diktet freidig videre på dem. Men det
gikk tilbake med farveriet, bestefar blev mere og mere sur, og Alexei
måtte ut og tjene sitt brød mens han ennu var liten gutt. Han blev
løpergutt i en skoforretning, så hjelpegutt i et verksted hvor de malte
helgenbilleder, så kjøkkengutt hos stuerten på en Volgadamper. Her
fikk han gjøre turen hele Volga nedover til Astrakan; det var meget
nytt å se. Han hadde fått tak i „Rocambole" og andre franske
knallromaner, og med dem forlystet han både sig selv og sine feller.
Men han holdt ikke lenge ut nogensteds. Han var overalt og alt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
